Verdens Poesidag.

den

I dag er det, i følge Bokklubben, årets poesidag. Den anledningen tenkte jeg å benytte av meg, mens vi venter på at jeg har fått lest ferdig Spør Støvet.
Jeg er ikke spesielt opptatt av dikt, når sant skal sies. Selvfølgelig er det mange fine, men ja.. Jeg eier ikke en eneste diktsamlig, for å si det sånn. Så, hva skal jeg så poste på verdens poesidag? Jeg har to bidrag. Det første er et kjærlighetsdikt jeg leste i en samlebok mamma har for kjærlighetsdikt da jeg lette etter dikt til min søsters bryllup. Dere har vel forstått hvor glad jeg er i bøker, så videre forklaring trengs neppe… Det er foresten Arne Ruset som vist nok har skrevet dette:

«Vi kan ikkje eige kvarandre
tusen dikt har fortalt oss
at vi ikkje kan eige kvarandre
men vi kan låne kvarandre
og gløyme å levere tilbake»

Det neste er vel neppe så imponerende når man allerede har lest Ruset sitt over, men man må jo være med å bidra selv, eller hva? I alle fall, dette diktet har jeg selv skrevet for mange år siden.. Jeg vil tro det var i 9. klasse – med andre ord 6år siden. Skremmende? Litt! Banalt? Ja!

«Today was the night
But the night was the day
The day was dark while the night was light
The night when angels fly

Ten thousands of flakes by the way
They will never stop
It is their day

People was whispering while angels were dancing
What was the white flag over there?
People are crying when the angels stop dancing
Where are the white flag, hang over there.

Ten thousands of flakes by the way
They will never stop
It is their day»

Én kommentar Legg til din

  1. heidiek sier:

    fint 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s