Stalins kyr

den

Stalins kyr, Sofi OksanenStalins kyr er skrevet av Sofi Oksanen, den finsk-estiske forfatteren som fikk Nordisk Råds litteraturpris for få dager siden. Dette er til gjengeld ikke boken hun vant prisen med, men debutboken som kom ut i fjor på Oktober forlag, som allerede i 2003 ble utgitt i Finland.
Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å oppsummere handlingen i boken, så jeg prøver med en blanding av det forlaget selv har skrevet, i tillegg til mine egne oppfatninger. Oksanen har tatt utgangspunkt i sitt eget opphav og portretterer tre kvinner i sin roman – mormor, mor og datter; Sofia, Katariina og Anna.

«Anna vokser opp i Finland og lærer tidlig å benekte sin estiske bakgrunn, for Katariina vil beskytte datteren mot horestempelet estiske kvinner har fått. Men båndet til Estland er sterkt for begge – Katariinas hjemland der hennes mor bor, og Annas sted for de deiligste dufter og smaker.
Anna tar den estiske historien inn, som hun tar inn det vestlige varesamfunnet og skjønnhetsdyrkelsen. I all hemmelighet utvikler hun en ekstrem spiseforstyrrelse, og tror hun har full kontroll. »

Gjennom hele boken byttes det hyppig mellom de tre kvinnene, og jeg for min del må strengt tatt innrømme at innimellom henger jeg ikke helt med. De delene som tar for seg tidligere deler av historien (både under og etter krigen), synes jeg ofte blir kaotiske og vanskelig å skille det ene fra det andre. De er alle merket med årstall – men å huske hva som skjedde når for så å klare å stokke det i rett rekkefølge, er ikke alltid bare bare. For min del blir det litt for kaotisk og sporadisk.

Annas deler i boken derimot, liker jeg mye bedre. Jeg liker hvordan hun veksler og forsøker å finne balansen mellom den estiske og den finske arven, og sliter åpenbart med å finne seg selv. De mange, detaljerte beskrivelsene av den altoppetende spiseforstyrrelsen hennes liker jeg også godt – det er  nøyaktig og møysommelig beskrevet.

Som dere skjønner er det en kaotisk bok som jeg ikke klarer å gjøre meg opp en klar mening om heller. Jeg sliter med å få grep om hovedårene i denne boken, og tviler på at jeg kommer til å lese mer av Oksanen. Det er litt dumt, for jeg liker deler av det hun skriver – samt historien (i alle fall det jeg har fått med meg av den) – men det går rett og slett ikke for meg når hun gjør som hun gjør…

Én kommentar Legg til din

  1. Jeg strevde veldig med boka, mistet mye tråden og skjønte ikke hvem som var hvem og hvem som var jeg. Ettersom jeg nærmet meg slutten så falt en del av bitene på plass. Jeg hadde en 20 sider igjen da jeg måtte reise på ferie og gadd ikke ta med meg boka. Så ett nok litt Knausgård, ferie og Irving, fant jeg boka igjen og de siste sidene var veldig bra og konklusjonene for boka ble adskillig bedre. Lån den vder

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s