Boken jeg husker: Bare skyer beveger stjernene

Torun Lian sin Bare skyer beveger stjernene er en spesiell bok. Ikke bare for meg, men for hele familien. Nesten hver eneste ferie vi har vært på med bil, har dette vært boken som har vært følget, og hver eneste gang blir i alle fall noen tårer felt i løpet av den nesten fire timer lange lydboken.

Boken handler om Maria, som har mistet sin ni år gamle bror Pilten på grunn av kreft. Dette gjør Marias mor syk, og sommeren må, for Marias del, tilbringes i Bergen hos besteforeldrene. I samme oppgang som Marias besteforeldre bor, bor også Jacob. Han har rødt hår, drops og kan mye om stjerner. De tilbringer nesten hele sommeren sammen – men for å slippe å tenke på Piltens død, forteller Maria alt om Pilten til Jacob som om han skulle ha levd i beste velgående hjemme hos mammaen og pappaen. Løgnen lar seg jo selvfølgelig ikke vare for alltid, og da Jacob finner det ut blir han hjelpen Maria trenger for å komme seg etter Piltens død.

«Livet skal gå videre. De skal vist late om at alt er normalt. Det er vanskelig for Maria å forstå hvordan hun skal greie det. Moren greier det ikke. Hun ligger stort sett til sengs. Det eneste hun av og til gjør er å lese i noen bøker, ellers ligger hun bare der.»

Bare skyer beveger stjernene er en sterk bok om død og sorg, hvordan barn må forholde seg til voksne, og hvordan de voksne ikke alltid klarer å gjøre det som er rett. Det er rett og slett en fantastisk sterk bok som jeg antakeligvis kommer til å høre flere ganger igjen, selv om det egentlig er en barne- og ungdomsbok.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s