Hva vil vi med ChickLit?

on

Det er jo blitt en del av disse, hva skal vi si, «lettere» pocketbøkene i det siste som frister med jentedrama, guttelus og pastellfarger. ChickLit omtales de som, og for og nevne noen konkrete bøker kan jeg jo dra frem alle til Marian Keyes og bøker i Drops serien, som for eksempel Shopoholiker-bøkene. Det er jo ikke alltid like «fint» og lese disse bøkene – men jeg skal ikke nekte for at jeg har lest en god del av de. Men, kan det være mer i noen av disse bøkene en ren underholdning, eller er det akseptabelt om det faktisk ikke er særlig dypere mening enn at den skal underholde!?

Selv har jeg som sagt lest flere av disse, og det er jo i og for seg god underholdning, selv om man ikke nødvendigvis husker side for side, eller klarer alltid og skille den ene historien fra den andre. De er lettleste og perfekt strandlektyre – men har de gitt meg mer?

I så fall er det ikke påfallende! De skriver kanskje om overfladiske gutteproblemer, men om de kan gi så mye mer enn det, er jeg ikke helt sikker på! Men, er det nødvendig at alle bøker skal ha en dypere mening? Nei – hvorfor det?

Det er greit og la seg underholde og skrive bøker som ikke har større mål enn å gjøre det! Jeg synes nå i alle fall det er fint med all slags litteratur – med andre ord, noe for en hver smak. Kanskje er det til og med sånn at flere leser om ikke alle bøker foreøker og være like «dype»!?

Er det noen av dere som har opplevd og få noe mer ut av ChickLit enn som så?

14 Comments Add yours

  1. Heidi sier:

    Jeg er en selverklært åndssnobb, og mener derfor at litteratur som kun har til sikte å underholde, og hvor leserne kun kan trekke underholdning ut av den, ikke er verdt papiret den er trykket på. Jeg mener også at lesning i seg selv ikke er et mål, og at det er bedre å ikke lese, enn å kun lese dårlig litteratur. Men så tror jeg heller ikke dette bare gjelder litteratur; jeg tror vi mennesker må bli flinkere til å «kjede oss» litt, og klare å være til stede i hvert øyeblikk, uten å absolutt måtte fylle hver ledige stund med fjas, bare for å ha noe å gjøre. Og ser vi eksistensielt på det, så er det vel et tegn på sviktende livskvalitet at vi føler vi hele tiden må fylle tiden (livet) med noe?

    Jeg ser at mange bibliotekarer og lærere er ivrige på dette med å få folk til å lese, samme hva, men jeg mener det er en uting. Både fordi ren underholdningslesning er å kaste bort tid som ellers kunne rommet mening, men også fordi jeg mener flere bør tørre å understreke viktigheten av å strebe etter kunnskap, læring og mestring – at det å strebe etter å få fatt på det som er vanskelig oppnåelig (litt tyngre bøker) er en verdi. Særlig i et samfunn hvor alt skal være så lettvint.

  2. Julie sier:

    Tja, jeg synes i utgangspunktet at det er helt greit at noen ting ikke har noe særlig dypere mening enn underholdningsverdien. Men jeg leser ytterst sjelden chick-lit selv, personlig foretrekker jeg å lese noe som «gir meg noe». Folk er forskjellige, og liker naturligvis forskjellige ting. 🙂

  3. Ingalill sier:

    – nja jeg er vel litt i motsatt leir. Ja, takk begge deler og det selv om jeg nettopp blogglirte av meg en lengre klagesang om Keyes 🙂

    Jeg liker underholdning. Irriterer meg like mye over såkalte lette som tunge bøker og kan finne supre opplevelser begge plasser!

  4. Jorid sier:

    Jeg leser bøker innenfor mange ulike sjangere, også bøker som «bare» underholder meg. Jeg syns absolutt det er grunn god nok til å lese en bok, på samme måte som jeg kan se en film kun for underholdningens skyld. Men så fins det selvsagt både gode og dårlige bøker innenfor underholdningssjangeren, akkurat som innenfor alle andre sjangere. Jeg er litt allergisk overfor litterært snobberi, og syns det er fint å kunne lese mye forskjellig.

  5. torbis sier:

    Jeg synes det ER viktig at folk leser, samme hva de leser, så lenge de selv finner mening i det. Enten de leser kun for underholdningens skyld, for å få store litterære opplevelser, eller for å lære mer og å utvikle seg.

    Selv er jeg ikke så glad i hverken chick-lit eller veldig «tung» litteratur… Underholdende krimbøker er favoritten 🙂

    Så har man jo det faktum at smaken forandrer seg, så hvem vet, om 10 år liker vi kanskje å lese andre ting enn i dag 🙂

    Lesing er uansett viktig!

  6. Eli Frisvold sier:

    Hei jenter
    Jeg har vært bibliotekar i 30 år og har opplevd alle disse holdningene i bokvalget. Hvor høy skal bibliotektrappa være? Da jeg begynte skulle vi bare ha kvalitetslitteratur men nå har det svinget og i dag slipper vi inn både kvalitet og ”dritt”. Når det gjelder barne- og ungdomssektoren antakelig i panisk skrekk fordi unga leser så mye mindre enn før.

    Mine erfaringer i bransjen er at denne debatten har satt/ setter ganske mye følelser i sving. SKAL vi ha Hardy-guttene eller ikke. Eller Victoria Holt. Eller Isfolket.

    Når det gjelder chiclit eller annen underholdningslitteratur bør man kanskje vurdere disse bøkene ut fra den SJANGEREN de er i. Det finnes god chiclit og dårlig. Akkurat som god og dårlig krim.

    Ellers ( kanskje spesielt til Heidi) er jeg (også) ganske skeptisk til den der holdninga at «det er bedre at unga leser noe enn ikke i det hele tatt» .

    Kanskje jeg skriver en blogpost om dette en gang. Hvis jeg får somla meg til det spør jeg Kasiopeiia om det er greit at jeg linker til denne blogposten.

    1. kasiopeiia sier:

      Selvfølgelig er det bare og linke i vei! Synes dette er spennende, og at dere har så mange meninger dere deler med meg (og alle de andre) om dette – det er jo bare topp!

    2. Heidi sier:

      Håper du skriver om det, det hadde vært spennende å lese!

  7. Heidi sier:

    Jeg glemte å spørre: Torbis, hvorfor mener du at lesning er viktig i seg selv?

    1. torbis sier:

      Lesing er viktig i seg selv, fordi det kan gi oss så mye. Enten vi leser sjønnlitteratur, faktabøker eller annen litteratur. Jeg mener IKKe at vi skal lese noe vi ikke vil selv, men at hver og en kan få mye ut av lesing på sin måte 🙂

      Og vi må ikke glemme at vi må kunne lese i det moderne samfunnet. Å få barn og unge til å lese det de selv liker, er med på å fremme leselyst og leseglede, samtidig som de blir bedre lesere! Noe som kan hjelpe dem når de faktisk skal lese fakta, oppgaver, opplysninger o.l.

      God lesing 🙂

      1. Heidi sier:

        Men lesning blir vel ikke viktig /i seg selv/ hvis det som oppleves som viktig ved aktiviteten er at det kan gi oss noe som ligger utenfor selve lesningen?

  8. Silje sier:

    Jeg foretrekker også bøker som gir meg noe ekstra, men tenker som så at hvis jeg liker en bok har den jo gitt meg som leser noe verdifullt, enten jeg har vært glad, trist, sint eller hva. På den andre siden kan jeg sitte igjen like tomhendt etter å ha lest en klassiker som en ChicLit-bok. Jeg er helt enig med Eli Frisvold om at en bok skal vurderes ut fra seg selv og ut fra den sjangeren den er i og ikke på grunn av sjangeren. Dette er også en av utfordringene vi som bibliotekarer har, å kjenne til de ulike sjangrene og bøkene når vi formidler litteratur.

  9. Elisabeth sier:

    Jeg tenker at det viktigste er at man koser seg med det man leser 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s