Sangen om den røde rubin

Da har også jeg lest den mye omtalte boken av Agnar Mykle. Sangen om den røde rubin kom ut i 1956. Dette er blitt Mykles mest kjente roman – ikke nødvendigvis kun fordi det er et realt stykke litteratur, men også fordi det ble reist sak mot den året etter.

Ask Burlefot er personen vi følger i Sangen om den røde rubin. Historien begynner når han reiser fra hjemstedet og ankommer Bergen i 1939 for og studere ved Den Økonomiske (Handelshøyskolen). Derfra blir studenterlivet beskrevet i detalj – alt fra professorer og fag til møter i Sosialistisk Studentlag, småbarn og heftige netter med ymse ungpiker.

Mykle har skrevet en roman som fanger tiden på kornet – etter hva jeg kan forstå. Tiden og tendenser beskrives i detalj, noe jeg i begynnelsen synes var litt overdrevet og relativt langtekkelig om jeg skal være ærlig. Men, man vender seg til så mangt, og også dette språket gikk etterhvert ganske radigt, men noen fan av språket fra 50-tallet, det kan jeg ikke si jeg er.

Heldigvis er det ikke bare språket som er viktig i en bok. Historien til Mykle beskriver nemlig såmangt. Man blir kjent med den unge Ask som jakter på seg selv, jakter på det han tror han vil være – og man møter Ask – og gjennom Ask seg selv – i møter med andre, og blir på denne måten kjent med nye sider av ham.

«Skoler er bare for sinker; det gjelder folkeskoler, realskoler, gymnasier, høyskoler, universiteter; det eneste et menneske trenger å lære i verden er alfabetet, resten greier det selv; vi har jo biblioteker.»

Selv synes jeg dette er en god bok hvor Mykle ønsker og formidle mye. Jeg tror unge som meg har godt av og lese den – jeg tror den har noe og fortelle oss.

Så over til rettssaken, for man kan jo ikke la være og snakke om den. Både Mykle og Gyldendal ble anmeldt, men året etter – 1958 – frikjent. Dette ble en diskusjon rundt seksualitet, ytringsfrihet og hvorvidt de uvanlig detaljerte seksuelle bitene av boken var overstreken for det pripne 50-tall.

Hva de tålte da, skal jeg ikke uttale meg om – men at i alle fall jeg tåler det i dag (vi er jo så herdet, med Paradise Hotel og alt som «verre» er), og synes de bitene ikke har større verdi eller viktighet i boken enn de partene som ikke omhandler sex. For, dette er jo ikke akkurat porno, om det er det du tror!

2 kommentarer Legg til din

  1. Tilbaketråkk: De kvinnene altså «
  2. Ida sier:

    Jeg elsker denne boka. Jeg syns den er utrolig vakkert skrevet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s