I dag har jeg jeg vært og sett teateret. Det som ble spilt var det klassiske og aldri ute av tiden stykket til Shakespeare, Romeo & Julie. Stykket ble fremført på norsk og var (selvfølgelig) kuttet grovt. Til tross for dette må jeg si jeg storkoste meg med Shakespeares velvalgte ord og snertne humor.
Så, i anledningen av dagens teaterstykke tenkte jeg og dele med dere, fra min samlede Shakespeare – ett av de mest kjente (og vakreste) sitatene fra The most Exellent and Lsmentable Tragedy of Romeo and Juliet:
«‘Tis but thy name is my enemy.
Thou art thyself, though not a Montague.
What’s Montague? It is nor hand, nor foot,
Nor arm, nor face, nor any part
Belonging to a man. O, be some other name!
What’s in a name? That which we call a rose
By any other word would smell as sweet.
So Romeo would, were he not Romeo called,
Retain that dear perfection which i owes
Without that tittle. Romeo, doff the name,
And for thy name – which is no part of thee –
Take all yourself.»
Act 2, Scene 1
Har du et favorittstykke av Shakespeare óg?
