A Novel of Vincent van Gogh

Nå om dagen leser jeg en gammel bok. Denne er skikkelig gammel – det er ikke ofte jeg gjør nemlig – og det synes jeg er relativt kult. Permen er slitt og sidene gulnet. Den lukter stramt av gammel bok og støv. Finnes det noe deiligere?

Boken jeg har i vesken nå om dagen er nemlig første utgaven av den norske oversettelsen av Han som elsket livet – en roman om Vincent can Gogh som kom ut på Aschehoug i 1936. Språket er gammelt, men absolutt overkommelig – og Vincent var jammen meg ikke akkurat en suksess i sin samtid, det kan jeg i alle fall konkludere med etter vel 170 sider.

Men, jeg skal la denne boken bli hjemme mens jeg drar på en liten tur til Berlin – og tenkte dermed og dele en liten smakebit med dere, enn så lenge! For dere som ikke vet det, var van Gogh en god stund på vei til å bli prest. Utdraget som kommer her viser at han kanskje ikke helt hadde tro på at det var det rette for ham..

«- Sett at jeg nu ikke egnet mig?
– Til å tjene Gud?, Mendes så på ham med skyggen av et smil.
– Nei, jeg mener egne mig til å bli en sånn akademisk prest som man utdanner ved universitetet.

– Ethvert menneske eier noe ekte i sig, en karakteregenskap, Vincent, sa Mendes, men hans så bort på graven hvor hans far og mor hvilte side om side.
– Og hvis han er klar over den og holder sig til den, vil alt hvad han så gjør dog til sist gå godt. Hvis De hadde fortsatt som kunsthandler, vilde De ifølge den rettskaffenhet som gjør Dem til det menneske De er, blitt en dyktig kunsthandler. Det samme gjelder om Deres studium. En dag vil De gi et fullt og helt uttrykk for Dem selv, likegyldig hvilket middel De så velger til det.
– Og hvis jeg nå ikke blir i Amsterdam for å bli en akademisk utdannet prest?
– Det spiller ingen rolle. De kan vende tilbake til London som evangelist eller arbeide i en forertning eller bli bonde i Brabant. Hvad De så enn gjør, kommer De til å gjøre det godt. Jeg kjenner kvaliteten av det stoff som skal gjøre Dem til mann, og jeg vet det er godt. Mange ganger i livet vil De tro De er inne på et galt spor, men til sist vil De så allikevel komme til å realisere Deres eget jeg, og det yttrykket De da finner, vil berettige Deres liv.»

At han ikke ble prest, er jo for de fleste klart – og det er kanskje godt når vi legger til dette lille siste sitatet fra bare noen sider senere i boken.

«- Kanskje Gud vet det, sa han bittert til sig selv.
– Og på en annen side, kanskje vet han det ikke.»

PS: Tilblivelsen av tegningen over her, leste har jeg også lese om. Kanskje dere skal få høre det en annen gang?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s