Drømmehjerte

Vi har vel alle hørt om den – Drømmehjerte av Cecilia Samartin. Den er utgitt på Juritzen forlag (som driver hard markedsføring nå om dagen) i fjor og har siden den gang stått langt fremme i hver eneste bokhandel. Det er sjeldent jeg leser bøker som det, men når jeg først fikk boken i gave – bestemte jeg meg for og gi den en sjanse.

Drømmehjerte handler om to kusiner som kommer fra Cuba. Det er før revolusjonen og Cuba er virkelig drømmestedet. Men, det varer ikke lenge når revolusjonen kommer og «Den mannen» tar over styringa. Nora flytter med familien til USA, mens henne kusine Alicia blir værende på Cuba. De etablerer seg i hvert sitt land og får med årene ganske så forskjellige liv – for og si det mildt. I USA gifter Nora seg med en Amerikaner, Jeremy, får jobb og blir så å si Amerikansk, mens i Cuba er ikke dagene like enkle. Etter Alicia har giftet seg med Den store Kjærligheten og fått barn, blir han, Tony, tatt i fengsel og hverdagene blir vanskeligere og vanskligere for Alicia og lille, blinde Lucindia.

Jeg skjønner at dette er blitt en populær bok. Den berører de fleste og man finner lett en side og «holde med». Både Alicia og Nora er sympatiske og man føler lett med på deres mot- og medganger. Allikvel synes jeg språket er litt kjedelig, og kunne vært enda bedre og gjort mer inntrykk. Men, at historien holder er jo i og for seg kanskje det viktigste, og det gjør den.

«- Det er noe jeg alltid har villet spørre deg om, sa han.
– Kom igjen.
Han nærmet seg enda mer.
– Hvordan sier jeg «Får jeg kysse deg?» på spansk?
– Det vet du godt, svarte jeg og rødmet som en skolepike.
– Men jeg liker å høre deg si det. Vil du si det for meg?
Han var så nær at jeg kunne kjenne varmen fra pusten hans på leppene da jeg sa «Te puedo besar?»
Han rørte ved kinnet mitt og gjentok på perfekt spansk:
– Nora, te puedo besar?
– Ja, Jeremy, sa jeg, til deg vil svaret alltid være ja.»

Det mangler, som dere sikkert skjønner, verken på romantikk eller vakre bilder – og det er sikkert litt teit, men det føles allikevel relativt riktig og si at dette definitivt er en typisk jentete bok. Det er følelser, skjørhet og noe.. fint over atmosfæren i boken. Allikvel vil jeg egentlig ikke kalle den det – men nå er nå det gjort, så får dere synes hva dere vil! Alt i alt er den jo vakker, språket skulle bare gjenspeilet dette ytterligere – men nå er det kanskje bare jeg som er kresen!?

3 kommentarer Legg til din

  1. Sesselja sier:

    Hos meg havnet denne boka i kategorien «Ukas bomskudd», men jeg også opp etter bare 40 sider. http://friogfreidig.blogspot.com/2010/06/ukens-bomskudd.html

  2. Christine sier:

    Jeg har faktisk denne liggende, men den er liksom ikke min type bok… Likevel, kanskje man skulle prøve? Jeg er jo jente, så det hender jeg får min porsjon jentebøker i gave 😉

    1. Labben sier:

      Jeg syns ideen bak denne boken var god, men den fenget ikke i det hele tatt. Det ble veldig overfladisk – det virket som om det meste handlet om utseende og gutter. Det var alltid noen som skulle ha fatt i en mann, og jeg følte det var lite dybde i karakterene. Eneste jeg virkelig likte var den blinde datteren. Tror jeg har blitt ekstra negativ til denne boken på grunn av de stygge blikkene jeg får fra kundene når jeg sier jeg ikke likte den, men det var rett og slett ikke noe for meg. Historien er grei nok, men den kunne definitivt vært skrevet bedre og hatt et litt annet fokus.

      Christine: jeg ville latt være. Men Kasiopeiia likte den jo bedre enn meg, så kanskje du gjør det også 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s