Utdrag: Idas dans

«Jeg nesten roper ordene ut i den iskalde luften. Himmelen ligger blytung over øya. Aprilregnet pisker som is mot ansiktet mitt og legger seg som sludd på bakken. Jomfruland viser seg fra sin agresive og minst gjestmilde side. Det er absolutt ingenting som minner om ferie og sommer her nå. Selv måkene har søkt ly.
Jeg er den eneste levende skapningen på den langstrakte rullestranden – jeg og Belli. Dn klissvåte hunden trasker mismodig, men trofast ved siden av meg. Jeg fryser helt inn til margen. Belli skjelver og ser bebreidende og bedende opp på meg opp på meg. Jeg stopper og blir stående og se oppgitt ned i de våte og glatte fjærestenene. Jeg har tatt hetten av meg for å se bedre. Håret klistrer seg mot kinnen mine.
– Du gjør det søren ikke lett for meg, Ida, roper jeg utover det skummende havet.
– Kan du ikke hjelpe til litt selv også! Det eneste svaret jeg får, er ulingen fra vinden og drønnet fra bølgene som bryter få meter unna.
Jeg ser ned for å gjøre meg klar til å gå videre. Og der er den. Jeg står på den. Det jeg har trasket time etter time i dette motbydelige været for å finne, ligger rett under føttene mine: gravstenen din.
Jeg ser ut i luften igjen. Er du her nå, sammen med meg? Du sa at du skulle komme og sankke med meg. Ofte kjenner jeg deg ved siden av meg, alltid på høyre side. Jeg hører aldri at du sier noe,kjenner bare at du er der.
Jeg går ned av stenen og studerer den mer inngående. Den er vakker, perfekt i både størrelse og form. Når den reises opp, vil den være like høyreist, sterk og fargerik som deg. Kråkesølvet glitrer når jeg ser på den fra andre vinkler. Jeg stryker hånden over stenen. Den er glatt og god å ta på, rullet og slipt mot andre stener siden tidenes morgen.
Kulden er borte, regnet merker jeg nesten ikke lenger.
jeg har greid det. Du skal få gravsten fra ditt elskede sommerparadis, Ida – fra Jomfruland, og det er jeg som har funnet den, sammen med deg. Vannet rundt stenen er det samme som har kjærtegnet den sommerbrune og sterke kroppen din hver sommer siden du ble født.
Hvordan vi skal få den blytunge stenen herfra, bekymrer meg ike. Jeg skal klare det, om det så skal koste meg alt jeg har av krefter, kreativitet og viljestyrke. Bjarne og et vennepar kommer i kveld. Sammen skal vi klare det.

Jeg hadde mast på deg om å sjekke at forkjølelsen din bare var en forkjølelse og ikke kyssesyke.
– Hvis det er kyssesyke og du fortsetter å trene så hardt som du gjør, risikerer du skader på både milt og lever og det som verre er. Du var like sta som alltid.
– Jeg danse, svarte du irritert.
– Vi er ikke halvferdige med forestillingen vi skal ha senere i høst. Alle er blitt enige  om å bruke høstferien til trening. Jeg er bare forkjølet, ikke vær hysterisk.
Motvillig gikk du med på å dra til legen. Jeg kjørte deg dit.
– Leukemi, sa han.»

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg slo sammen boka i frykt for å begynne å hylgrine på toget i løpet av dette første kapittelet i Gunnhild Corwins Idas dans. Jeg vet det ikke bare er meg, og vil derfor dele denne åpningen med dere fra en bok det virkelig er verdt å bruke tiden på – til tross for alle tårene som føger med.

3 Comments Add yours

  1. Marte sier:

    OK, NÅ fikk jeg lyst til å lese Idas dans. Takk 🙂

  2. Amanda sier:

    Nei, det er helt klart ikke bare deg som ble rørt av Idas Dans. Jeg hadde kreft som tema på fordypningsemnet mitt i norsk (vurderer å skrive en blogg post om det en eller annen gang…). Jeg hadde riktignok hovedfokus på skjønnlitteraturen, men jeg brukte også Idas Dans og Regines bok. Bøker det virkelig er verdt å bruke tid på som du sier, selv om mange tårer selvfølgelig følger med.

    1. Lisa EH sier:

      Amanda: Kan du legge inn oppgaven din her (evt notater) har fordypningsemne i norsk og har akkuratt samme bøkene som deg!
      😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s