Jeg savner deg, jeg savner deg

Jeg savner deg, jeg savner deg er en ungdomsbok skrevet av den svenske forfatteren Peter Pohl i samarbeid med Kinna Gieth i 1992. Det er som sagt en ungdomsbok, men jeg leste den allikevel.

Boken handler om tvillingene Cilla og Tina – og hvordan det går med Tina når Cilla dør i en bilulykke. Den beskriver det vanskelige i livet når den vi kjenner aller best blir borte og dør – og den forteller hvor vanskelig det er å være sørgende ungdom. Tina er 14 år når Cilla dør, og verken hun selv eller foreldrene klarer å takle tapet av søsteren.

Historien i boken er bassert på Kinna Gieths historie, som også mistet sin tvillingsøster i en ulykke. Det er dermed en følelsesladet bok, men det beskrives også hvordan Tina kjemper mot sorgen, de små lyspunktene og blant annet sommeren som tilbringes på en dramaleir. Drama, litteratur og lyrikk er nemlig en av hovedinteressene til tvillingene – og sammen meldte de seg på sommerleiren sammen, men av åpenbare grunner må Tina dra alene. Denne delen av fortellingen liker jeg godt – særlig det lille som faktisk blir sagt om lesing og dramatikk.

«Mot slutten av de to timene leser han opp fra en bok alle skal ha lest før de kom hit. Maler seg enstonig gjennom en tekst som Tina la fra seg med et gjesp da hun satt hjemme. Tenk over dette, sier han etterpå. I morgen skal jeg vise dere noe.
Tenke over hva da? Tina våger ikke å spørre. De andre ser så interessert ut bak smilene sine. De kan jo tro, ja, de kan oppdage at hun er dum.
Da tiden er inne for neste sammenkomst, leser Forfatteren gårsdagens tekst en gang til. Det har hendt noe i løpet av natten. I dag sputer det gnister fra teksten! Tina har slått opp i boka og følger med mens han leser. De samme ordene som hun sovnet av før. Men nå får de liv av Forfatterens stemme. Hvordan er det mulig!
Det viser seg nå at Tina ikke har vært alene om sin oppfatning. Nå da de andre skifter mening, våger de å røpe hvordan det lå an til å begynne med. Forfatteren ler, tilfreds med å ha lykkes med trikset. Legger deretter fram sin oppfatning om at det er hos leseren boka skrives. Følgen av det er at man kan skrive slik Forfatteren gjør. Etterpå vil leseren komme og gi mening til det som er skrevet.»

Så, hva har min leseropplevelse gjort med Pohl sin bok? Man må ikke glemme at det er en ungdomsbok, og dermed (vil jeg si) har den et relativt enkelt og rettfremspråk. Den fremstilles jo som en roman (den er jo det) og mister dermed noe av det såre historien kunne hatt. Selvfølgelig har den partier som bringer frem tristheten, men jeg tror jeg forventet meg noe av det jeg fikk av Idas dans – klump halsen og nesten vondt i magen fordi man blir så trist. Men nei.

Allikevel er det en fin bok, men det er nok en bok jeg glemmer raskt og som bare blir en av mange jeg har lest og syntes var helt ok – uten noe spesielt, verken negativt eller positivt.

2 kommentarer Legg til din

  1. Ingvild sier:

    Ååå, den boka husker jeg godt♥. Jeg eide den fra umgdomsbokklubben og leste den da. Tenk det, Nora. 15 år siden nå! Den var veldig sår og fin. Ihvertfall den gang…. Jeg sippet vel litt òg, kan jeg tenke meg.
    Keep on reading, skatten. Savner deg♥♥♥

  2. Lena sier:

    Denne leste jeg som ungdom. Gråt og leste, leste og gråt. Stengte meg inne i dagevis og skrev ned alle diktene i en bok jeg fremdeles har i hylla. Jeg lånte boken videre til en venninne som aldri leser, og tok det nesten personlig da hun ikke leste den;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s