Forandringer

Det skjer stadig forandringer. Noen vi liker, andre vi ikke liker fult så godt. En forandring som har skjedd de siste årene og som jeg vil påpeke i dag, er forandringen i Tom Egelands forfatterskap.

Den norske forfatteren er en populær og kjent forfatter. Han har gitt ut bøker 1988 og er en ellers engasjert forfatter som til stadighet er aktiv både i presse og på nett (her blogger han, og her twitrer han). Egelands bøker er også oversatt til mange språk, deriblant kinesisk, italiensk og tysk. Med andre ord er han åpenbart en populær forfatter.

Selv har jeg lest ganske mange av hans bøker. Krimen Åndebrettet fra 2004 var mitt første møte med ham, og jeg ble etter den hektet på Egelands krimromaner. Alle hans bøker om TV-journalisten Kristin Bye ble slukt i rask rekkefølge – men da han i 2007 kom ut med Paktens voktere var det noe som var forandret.

Egeland slik vi helst vil se ham. Bildet er hentet fra tv2.

Jeg skal selvfølgelig ikke si at det er noe galt med Egelands siste romaner, for jeg har ikke lest de (og de er jo åpenbart godt likt av andre enn meg!) – men de er desidert annerledes enn hans tidligere krimromaner. Bøkene har blitt mer og mer preget av overnaturlige og mye religiøssymbolikk, og taler rett og slett ikke noe særlig til meg lenger, dessverre.

Forandringer skjer, og det skal jeg ikke sette en stopper for. Egeland skal gjerne få fortsette å skrive sånn han skriver nå – jeg skulle så gjerne bare ha lest fler av de spennende krimbøkene han skrev for 10 år siden. Det er da ikke bare jeg som savner de?

3 kommentarer Legg til din

  1. Sesselja sier:

    Nå har han jo forandret seg videre igjen, med sin siste roman «Fedrenes løgner». Jeg forstår leseres ønske om at forfattere skal skrive bøker slik de har skrevet dem før så man vet hva man får, men jeg forstår enda bedre forfatteres ønske om å utvikle forfatterskapet og prøve nye sjangere og former.

  2. Jeg er ikke enig. Bøkene hans har blitt mindre og mindre preget av det overnaturlige. Det hadde en sterk plass i Stien mot Fortiden/Ragnarokk, som var hans første roman. Det var litt til stede i Skyggelandet og i Åndebrettet, men er bortimot fraværende i hans nye romaner.

    Bøkene om religiøs symbolikk er de som omhandler Bjørn Beltø.Men han har jo sånn sett ikke endret noe i oppskriften sin i de bøkene som omhandler Kristin Bye, han har bare ikke utgitt noen flere om henne siden Ulvenatten. Men det kommer sikkert det også etter hvert 🙂

    Rent fortellerteknisk og språklig synes jeg ikke det er mye forandring mellom bøkene: selvsagt ser man at han blir en stadig mer erfaren forfatter og en dyktigere og dyktigere forteller – mens hans kjennemerke: den gode oppbyggingen av bøkene, sidevendingsfaktoren som ofte kommer av korte kapitler m.m er jo den samme som den alltid har vært.

    Ellers takk for et flott innlegg som kan skape litt debatt. Det synes jeg er bra, selv om jeg ikke var enig i alt 🙂 Gleder meg til å lese andres synspunkter.

  3. Må påpeke en ting: selvsagt har han blitt bedre språklig også fra de første bøkene, så det har jo vært en forandring der noe som er selvsagt for en forfatter som utvikler seg. Det er jo ikke slik at han ikke har forandret seg, noe det kan virke som ut fra mitt første innlegg.

    Men forandringen som innlegget peker på, ser altså ikke jeg. Jeg mener det er stikk motsatt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s