Boken jeg husker: Sofies verden

Sofies verden er en av bøkene jeg husker aller best, og til stadighet kan ta frem og bla i. I dag vil jeg dele noen av mine tanker om boken med dere.

«I dag lå det bare et lite brev i postkassen – og det var til Sofie.
«Sofie Amundsen» stod det på den vesle konvolutten. «Kløverveien 3»
Det var alt, det stod ikke hvem brevet var fra. Det hadde ikke en gang noe frimerke.
Straks Sofie hadde lukket porten bak seg, åpnet hun konvolutten. Det eneste hun fant var en ganske liten seddel, ikke større enn konvolutten den lå i. På seddelen sto det: Hvem er du?«

Som jeg regner med at dere har fått med dere, har jeg begynt på Universitetet nå. Til tross for at det egentlig er litteratur jeg skal studere, er jeg nå godt i gang med både akademisk skriving og ExPhil – også kjent som en innføring i filosofi. I den anledning kan jeg ikke la være å tenke på en av mine favorittbøker, Sofies verden. Jeg husker fortsatt hvordan jeg leste i boken da jeg var i syk i tiårsalderen, mens jeg holdt meg ajour med kassettene som ble lest opp høyt.

Sofie og Alberto møter Leonardo daVinci.Bildet hentet fra filmatiseringen i 1999.

Jeg antar det ikke bare er jeg som er blitt med på en reise gjennom filosofiens historie sammen med Albert og Sofie? Noen har sikkert også sett den ikke særlig gode filmatiseringen også. Men boken er fantastisk og jeg kan lese den igjen og igjen. Ikke bare er eventyret og alt det spennende Sofie opplever veldig fascinerende – men også all filosofien som fortelles så lett at til og med en 10åring (ok, kanskje jeg var 11) setter pris på det, må være et godt tegn.

Nå har jeg akkurat lest kapittelet om Viten i ExPhil boken min. Det var mye på en gang, og jeg sitter vel strengt tatt igjen som et lite spørsmålstegn (stort er vel mer passende). På to sekunder kan jeg slå opp og lese følgende med Gaarders ord:

«En filosof prøver som sagt å gripe tak i noe som er evig og uforanderlig. Det ville for eksempel ikke være særlig byttig å skrive en filosofisk avhandling om en bestemt såpebobles tilværelse. For det første ville man neppe rekke å studere den skikkelig før den med ett var borte. For det andre ville det sannsynligvis være vanskelig å få solgt en filosofisk avhandling om noe som ingen hadde sett og dessuten bare hadde eksistert i fem sekunder.
Platon mente at alt vi ser omkring oss i naturen, ja alt vi kan ta og føle på, kan sammenlignes med en såpeboble. For ikke noe av det som eksisterer i sanseverdenen, varer. Du er selvfølgelig klar over at alle mennesker og dyr før eller siden får i oppløsning og dør. Men selv en marmorblokk forandrer seg og brytes langsomt ned. (Akropolis ligger i ruiner, Sofie» Skandaløst, spør du meg.Men sånn er det)»

Ah, jeg er så glad i denne boken, og merker bare nå når jeg har den på fanget, at jeg nesten har mer lyst til å starte å lese denne i morgen, enn Knausgårds fjerde. Valgets kvaler for meg, og en oppfordring til alle dere som enda ikke har lest den!

Én kommentar Legg til din

  1. Du er allerede en bra Filosof, Nora. Det mest fasinerende ved Sdfies verden var konklusjonen om at det var kanskje noen utenfor som leste om Sofie og noen utenfor der igjen som leste om deg! Det var noe å tenke, filosofere på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s