Min kamp IV

Fire måneder har gått siden jeg leste Min Kamp III og nå har jeg slukt det fjerde bindet på en snau uke. Håpløsheten fortsetter og Knausgård kutter ikke på detaljene (heldigvis).

For å få faktaene på det rene om noen skal være i tvil; Min Kamp 4 er skrevet av Karl Ove Knausgård og er utgitt på Forlaget Oktober nå i år. Det er den fjerde boken (åpenbart) av i alt seks bøker som til sammen skal utgjøre en slags selvbiografisk utlevering.

Når man først har kommet til fjerde boken, har jeg jo åpenbart likt hva jeg har lest så langt. Heldigvis skuffer ikke Knaus (som jeg liker å kalle ham) i denne boken. Kort sagt handler bokens handling om følgende; ungdomsår, fortvilelse, forelskelse, ukontrollerte utløsninger, Nord-Norge, skriving og 80-tallet.

«Vi var hos meg, tenkte jeg, og frydet meg.
Vi var kolleger og på vei til å bli venner, tenkte jeg.
Og jeg hadde skrevet en jævlig bra novelle.
Fryd, fryd, fryd.»

Knausgård skriver uanstrengt og uten filter. Språket hans er rett frem og lite jålete, til tross for at det til stadighet virket som han hadde store ambisjoner om hvordan (og som hvem) han skulle skrive (i alle fall da han var 18). Jeg synes både historien og språket hans er en fryd – og liker måten han bryter med det typiske norske; å ikke snakke om det ubehagelige. Han lagger ikke skjul på noe. Han skriver rett ut at han siklet etter de små jentene som endelig hadde begynt å få pupper. Han forteller om boksere som er gjennomtrukket av sæd etter en lang natt. Hvem er det egentlig som vil fortelle andre om slike ting?

Det er alltid vanskelig å finne sitater som skal representere bokens helhet, språket, det som fenger, det som får en til å vemmes og det som gjør boken verdt å lese – særlig i ett. Men, jeg har lagd noen eselører der jeg har lagt merke til noe jeg likte ekstra godt, og ett av de stedene er som følger:

«Det hendte hun kritiserte prioriteringene mine, at jeg kunne kjøpe tre nye plater en fredag ettermiddag mens jeg samtidig gikk rundt i sko med løs, flaprende såle. Men det er jo bare materielt, sa jeg da, det er jo bare ting, mens musikk er noe helt annet. Det er jo ånd, for faen! Det er det man trenger, egentlig, jeg mener, egentlig, og det er viktig å prioritere det. Alle prioriterer ting. Alle vil ha nye jakker og nye sko og nye biler og nye hus og nye campingvogner og nye hytter og nye båter. Men det vil ikke jeg. Jeg kjøper bøker og plater fordi det sier noe om hva det dreier seg om, hva det vil si å være menneske her på jorden. Forstår du?»

Jeg regner med at det ikke bare er jeg som kjenner meg igjen her?

Vel, jeg la det stå for seg selv – og vil bare gjenta at jeg liker boken veldig godt (og gleder meg til neste!), samt legge til at avslutningen er et høydepunkt jeg fortsatt smiler av når jeg tenker på den.

Én kommentar Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s