I fremtiden må jeg forandre meg.

Jeg har akkurat tatt en kikk på pensumlisten til ett av emnene jeg skal ha når julen er feiret – i håp om at jeg skulle få et lys å gå mot. Vel, jeg er nedbrutt.

For dere som har fått med dere litt av hva jeg foretrekker å lese, kommer det kanskje ikke som noen overraskelse når jeg sier at jeg foretrekker moderne litteratur? Det skal helst være kommet ut etter jeg har født (og jeg har bare levd knappe 20 år), med få unntak. Emnet jeg skal i gang med over jul heter ikke mindre enn «Eldre litteratur og poesi fra antikken til 1700». Det kan bli en lang vår!

Blant bøkene jeg finner på pensum ser jeg mange klassikere jeg vet regnes som fantastiske fortellinger. Allikevel gleder jeg meg ikke særlig til verken Odysseen, Don Quijote  eller Hamlet. Det er selvfølgelig også en rekke andre bøker, noen ukjente og noen litt for kjente (takk, norsktimer) – og jeg vet ikke hvordan jeg skal forberede meg.  Også all den poesien i tillegg!

Nei, gi meg heller Knausgård, Unni Drougge og andre bøker som skriver om min samtid. Hvordan finner man egentlig gleden i disse gamle, trauste «skattene»?

6 Comments Add yours

  1. ellikken sier:

    Disse bøkene er skatter nettopp fordi de har inspirert, belært og påvirket vårt samfunn, både datiden, årene og epokene etter og helt frem i dag. Det har påvirket menneskenes måte å tenke på, påvirket hva vi har tenkt på, hvordan vi har utviklet oss og hvordan samfunnet har utviklet seg. Jeg antar du leser konteksten til disse bøkene samtidig, og da blir også bøkene straks mer interessante. Chin up! 🙂

  2. Hvorfor denne misnøyen over eldre litteratur. Litteratur er vel litteratur. Så lenge den er god og fornøyelig er det vel samme hvilken tid den kommer fra? Når det er sagt tar jeg Shakespeare når som helst om jeg må velge mellom han og barndomssukkene til Knausgård.

  3. Julie sier:

    Jeg tar et tilsvarende fag nå: Vestens litteratur fra antikken til 1700. Det er et fint fag, synes nå jeg. 😉 Som historiker-in-the-making setter jeg pris på fortiden og hvordan datiden har påvirket nåtiden. Sånn er det også med litteratur. Det du finner i moderne litteratur er i stor grad påvirket av det som har blitt skrevet før. Knausgård er nok intet unntak, uten at jeg har noen eksempler da jeg ikke har lest en eneste en av bøkene hans. Dermed kan man få noen aha-opplevelser. «Jasså, er det DER den referansen kommer fra?»

    Synes du skal glede deg, jeg. Joda, noen av tekstene kommer til å bli tunge. Andre er lette. Men det er verdt det, jeg er rimelig sikker på at det kan være med på å gi deg økt forståelse av moderne litteratur. 🙂

  4. Lena sier:

    Enig i at moderne litterater er inspirert av disse bøkene og da kan det være greit å få noen aha-opplevelser. Jeg blir veldig nysgjerrig når moderne forfattere refererer til eldre litteratur (noe de gjør heeele tiden), og får lyst å lese det.

    Men; Jeg vet hva du mener. Mye av det er dessverre gørrende kjedelig. Storveis litteratur, jada, men meget vanskelig å komme seg gjennom. Jeg har strevd meg gjennom noen klassikere – kun for å ha gjort det liksom. Heldigvis er de fleste like fantastiske som alle skal ha det til, så lykke til:) Ps. Jeg har ikke lest verken Odyseen, Don Quiote eller Hamlet. Men skal, snart..

  5. Ingalill sier:

    Så mye som Knausgård kverner ivei på klassikere vil det gi større forståelse og kanskje også glede hvis du selv har lest noen av inspirasjonskildene hans, som eksempel er jo store deler av bind 5 tilegnet Dante.
    – forøvrig gjelder dette all litteratur – og det var både mye finurlig språk og action i gamle dager. Dannet hoderulling og utukt 🙂
    Get over it – sier jeg!!

  6. HildeSol sier:

    Klassikere kan være fantastiske -eller de kan være dørgende kjedelige. Jeg har en teori om at en del av de gamle klassikere ble klassikere fordi det ikke var så mange bøker å velge i da -det var lettere å være best og bli kjent og respektert 😉 Dessuten tror jeg en del av dem har forblitt klassiskere i kraft av sitt eget rykte -når mange nok lenge nok har sagt at de er fantastiske, tør ikke lenger noen si noe annet, og når det gir intellektuell status å ha lest en spesiell bok, er det nok av pretensiøse duster som gjerne snakker mye og høyt om hvor mange ganger de har lest dem og hvor mye de har betydd for dem… Men de kan være verdt å lese nettopp fordi de har blitt lest av så mange i så lang tid og preget så mye. Som Julie sier, kan man få mange aha-opplevelser (som man kan brife med i TP senere, om ikke annet 😉 )

    Du får oppfordre til et klassiker-lese-prosjekt på bloggen, vi er sikker flere som kunne ha glede av litt inspirasjon til å lese dem 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s