Nesten som før

Nesten som før er en novellesamling utgitt av Cappelen. Det er en samling skrevet av en rekke norske, kjente ungdomslitteraturforfattere og er en del av Cappelens bokbloggturné. Om du har lyst til å lese mer om den kan du trykke her, ellers kan du lese hva Shauri synes om boken i morgen.

Nesten som før er en bok om hvordan det er å være ungdom. Den forteller om puberteten, følelser, gutter, jenter, mensen, klining, forelskelse, sinne, vennskap og frustrasjon. Og da har jeg bare nevnt noe. Som jeg sa er dette en samling tekster fra forskjellige forfattere som blant annet tidligere har skrevet for ungdom. Av de elleve forfatterne var det bare to kjente navn for meg. Nå er det jo noen år siden jeg leste ungdomsbøker (vel, 5-6 i alle fall), så det er ikke så overraskende.

Det er elleve noveller og elleve forskjellige fortellinger om det å være nesten fjorten og midt mellom alt trygt og kjent. Ett av de sterkeste fellestrekkene ved historiene er at de alle treffer spikeren på hodet – og jeg har ingen problemer med å kjenne meg igjen.  Det er tross alt ikke så mange år siden jeg var sint uten grunn, følte meg usikker og stygg og orket ikke tanken på å sitte ved siden av han. Vel, det siste der går kanskje aldri over (hehe), men jeg smiler gjenkjennende når jeg leser denne boken. Det er ikke lett å skulle være både barn og voksen på samme tid, forholde seg til barnslige venner og voksne krav – særlig ikke samtidig som puppene vokser og plutselig har man blod i trusa. Det er ikke lett!

Det jeg synes er litt mindre imponerende med boken er at det ikke akkurat er noe litterært høydepunkt. Greit nok har forfatterne klart å fange essensen, men dette er etablerte forfattere og jeg hadde håpet et litt mer utpreget språk og kanskje noen slags tvister. I den formen det nå er blitt, føler jeg at de fleste av disse novellene kunne vært skrevet av en rimelig flink norskelev på videregående.

Allikevel var det særlig én tekst som jeg syntes var litt annerledes, og det var teksten til Linde Hagerup. Den er litt annerledes skrevet i form – og jeg liker særlig godt de koselige referansene til hennes farmor (Inger Hagerup).

Så, hva blir det alt i alt? Jeg skulle gjerne lest denne boken da jeg var 13 og frustrert. Om det hadde løst noe tviler jeg på, men at man i alle fall kanskje hadde utvidet horisonten litt og innsett at det er faktisk ikke så grusomt som det virker og det er faktisk ikke bare meg. Et godt initiativ er denne boken, men jeg håpet den skulle vært enda litt bedre gjennomført rent språklig og ellers skrivemessig.

Én kommentar Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s