Det bakenforliggende.

Å analysere litteratur skal vel så å si bli min hovedgeskjeft de kommende årene. Allikevel stiller jeg meg spørsmålet om det er noen vits i det, eller om det bare er noe vi tillegger teksten i ettertid.

I intervjuer med forfattere blir de ofte spurt om hva som har tanken bak boken. Hvorfor de skriver det de skriver og hva de vil med det. Det er mange gode svar på disse spørsmålene, men jeg klarer heller ikke tro at alle forfattere har en stor «misjon» når de setter i gang med en ny bok – men at man alltids kan tillegge enhver tekst en bakenforliggende «moral» i ettertid.

Er det slik at forfattere som ikke har noe «stort» å fortelle skriver dårligere bøker? Er det slik at man må ha noe «mer» å fortelle for å skrive en bok? Hva om man bare har en god historie?

Det er i alle fall ingen tvil om at det kan stilles mange spørsmål angående temaet. Noen særlige svar har jeg vel ikke å komme med, men at et slags bakteppe (ofte moralsk) lik så godt er noe vi lesere (og særlig «vi» (det føles litt snålt) litteraturvitere) tilegner teksten dette bakteppet i ettertid.

Er det bare jeg som har mine tvil om at alle forfattere har en like stor misjon og mening med sine tekster? Selvfølgelig kan jeg forstå at noen skriver for å uttrykke noe større – men jeg vil nå tro det er vell så mange som skriver fordi de har en god historie de vil dele. Eller, må historien ha noe større for å bli god?

 

One Comment Add yours

  1. mats sier:

    For det første, det er naturligvis ikke noen vits i å analysere litteratur, like lite som det er vits i noe som helst, men det kan da være moro 🙂

    Bob dylan sa vel en gang (vittig) at han ikke skjønte det han skrev, han skjønte at det var noe der, men ikke akkurat hva. Han gikk etter magefølelsen. Og det funka! Det syns jeg er kult.

    Kanskje en tekst bare blir dårligere jo tydeligere forfatteren og misjonen er? Er det ikke tekstens vesen at meningen blir til i samarbeidet mellom forfatter og leser? Forfatteren gjør bare halve jobben!

    Og, en kan like gjerne finne noe stort i de små historiene, lik som store historier kan vise seg å være tomme. Ikke størrelsen det kommer an på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s