Nye bekjentskap

Jeg har lest mange bøker, men det er veldig mange fler jeg enda ikke har lest. Noen få av de har jeg ambisjoner om å lese, andre har jeg ikke en gang hørt om. Men hva er det som gjør at jeg får med meg en bok?

Jeg antar det er fler enn meg som så gårsdagens bokprogram på NRK?  For dere som ikke så det, handlet det om akkurat dette om hvordan bøker når frem til publikum utenom reklame og hardt kjør fra forlagets side.

For min del må jeg si det er vanskelig å si hvor jeg får bøkene fra. Alt er jo et stort sammensurium, og det er vanskelig å si det var akkurat der jeg fant den boken. Jeg er jo rimelig mye i bokbransjen på nettet. Bokblogger, forlag, litteratursider og forlag. I tillegg er jeg støtt og stadig innom bokhandlere og bruktbutikker – der finner man jo stadig uoppdagede skatter! Men, det er jo ofte noe kjent ved en bok man plukker opp – enten det er et kjent navn, en tittel man har sett et annet sted. Men ikke alltid.

Så var det jo dette de la vekt på i Bokprogrammet i går – om hvordan bøker spres fra person til person. Deres eksempel på en bok som har blitt spredd på denne måten var La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson. Jeg har selvfølgelig notert meg denne boken, og i gav den selv bort i gave sist jul – etter å ha hørt mye ros om den. Foreløpig har jeg ikke lest den selv, men det er angivelig (i følge en fyr som jobbet på Norli) en bok folk kjøper mange eksemplarer av, nettopp med tanke på å gi den videre som gave.

Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg selv sprer eller tar i mot på denne måten. Nå vil jeg nok si at denne typer blogger gjør noe av det samme, men ikke helt. De fleste som leser litteraturblogger er relativt inne i miljøet fra før av, og er (mer enn normalt) opptatt av bøker generelt. Får jeg derimot en anbefaling fra mamma eller en venninne er nok dette mer i den formen som er omtalt her. Jeg må si at det strengt tatt ikke skjer så veldig ofte, men for dere som husker noen poster tilbake har jeg for ikke lenge siden kjøpt Frøken Smillas fornemmelse for snø, en bok av Peter Høeg, etter å ha hørt pappa skryte fælt av den. Så, aldri si aldri!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s