Det er utrolig mye vakker kunst – og en kunstner har min mor introdusert meg for. Bjørg Thorhallsdottir er damen. Merk deg navnet.
Kunst?, tenker kanskje du. Er ikke dette en bokblogg? Jo, selvfølgelig! Thorhallsdottir har nemlig gitt ut flere bøker, og en av de leste jeg om i gårsdagens Dagbladet. De bøkene jeg har sett av henne har vært egentlig bare kunstverkene samlet i små bøker. Dette er en barnebok om det å miste pappaen sin.

Jeg elsker uttrykket til Thorhallsdottir. Det naive med den innskrevne bildene. Jeg sikker på at dette er en vakker bok, uten å ha sett stort annet enn dette bildet, og Gyldendals egen omtale av boken. Får jeg noen gang anledningen til å skulle gi bort en barnebok om savn (forhåpentligvis ikke?), er dette definitivt første valget. Enn så lenge får jeg kanskje holde meg til et bilde på veggen og finne andre barnebøker å lese når jeg får barnebesøk!
Utrolig vakkert.
Hun har veldig fine bilder. Hun har også snart utstilling på mine kanter, og kontoen min har en avdelig øremerket i den anledning…
Det er forøvrig litt pussig -jeg oppdaget henne i vår/sommer, og plutselig ser jeg referanser til henne overalt. I gallerivinduer, aviser, på soveromsveggen til søsteren min og nå her. Var hun overalt før jeg begynte å legge merke til henne også…?