Eg elska ho

Nok en fransk historie om lidenskap og utroskap – det hele pakket i et flott cover. Forskjellen fra sist? Det er nynorsk og det er Anna Gavalda som har skrevet.

Eg elska ho er en tynn bok som er utgitt på Det Norske Samlaget i 2002, samme år som den kom ut i Frankrike. Anna Gavalda er jo for de som ikke kjenner henne, en fransk forfatter mest kjent for sin Saman er ein mindre aleine her i Norge, som også er blitt filmatisert i senere tid. Den hørte jeg på lydbok i fjor en eller annen gang, men ble ikke spesielt overbevist. Grunnen var kanskje at det i og for seg fine bilder – men det trengs faktisk ikke over 600 sider for å fortalt det.

Men, det er ikke den boken dette skal handle om. Eg elska ho er som sagt en tyn flis, under 150 sider, og jeg startet med frisk mot og pløyde gjennom halvparten av boken på sengekanten første kvelden.

Det hele handler om Cloé og hennes svigerfar. Mannen hennes og faren til deres barn har nettopp forlatt Cloé for en annen kvinne, og svigerfar bestemmer seg for å ta med seg «jentene sine» en tur til sommerhuset. Tidligere har egentlig svigerfar aldri sagt noe særlig, men han gjør det klart at han synes det er vanskelig når Cloé bare gråter. Allikevel reiser han med de, og noe skjer. De møter hverandre og finner et fellesskap som aldri har eksistert tidligere, og Cloé får høre noe av grunnen til at svigefar er så tilbakeholden, streng og stille han er.

Som sagt tidligere er dette nok en bok om utroskap og lidenskap – og dette er noe franske kvinner åpenbart vet å skrive om. Det er vakkert fortalt, uten for mye dill eller overdådighet. Gavalda skildrer både frustrasjonen til den forlatte Cloé og håpløsheten svigerfar føler ovenfor henne. Ved å lette på sløret inn til den stille mannen blir vi kjent med sider vi kan finne igjen hos folk flest – også utenfor den oppdiktede verdenen.

Alt i alt er det en vakker bok, og det nynorske språket gjør den definitivt ikke dårligere, for å si det sånn. Det er et faktum at «eg elska ho» høres (i mine ører) mer poetisk og skjørere ut enn «jeg elsket henne». Så, pluss i boken for at Gavalda oversettes til nynorsk – så får kanskje litt flere nytt de vakre ordene norsk faktisk har å by på, i kledd en vakker fortelling om to mennesker som møtes i blandingen av lidenskap og sorg.

3 kommentarer Legg til din

  1. Groskro sier:

    Jeg har også lest denne boken og likte den godt. Og er helt enig med deg, det bra den er på nynorsk, «Eg elska ho» er lagt finere enn «Jeg elsket henne».

  2. Ståle sier:

    Har en Gavaldabok stående ulest i hylla. Gjett hvilken 🙂 Riktig, ikke «Eg elska ho», men den mer kjente. Jeg har enda ikke kommet dithen at jeg egentlig har lyst til å ta den fram, men vet at dagen en gang kommer. Og liker jeg den som allerede er kjøpt inn, er det veldig sannsynlig at Eg elska ho» kommer etter.
    Jeg er pgså gladest i å lese nynorsk, men gjør det likevel alt for sjelden. Godt at vi har klart å ta vare på to målformer, syns nå jeg – selv om mange er uenig med meg i akkurat det…
    Forøvrig har brødrene Ertzgaard tildelt Kasiopeiias bøker en liten pris inne på Skrift 🙂

  3. HildeSol sier:

    Det som virkelig er fascinerende med tittelen på den boka, er at i svensk oversettelse heter den «Jag älskade honom». På fransk heter den «Je l’aimais» -så begge oversettelsene er forsåvidt riktige…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s