Det jeg elsket

Kunst, hysteri, kjærlighet og sorg er bare noe av det vi finner i Hustvedts tettskrevne Det jeg elsket. Det er dermed ikke gitt at jeg elsket det.

Hustvedt, Siri - Det jeg elskerDet jeg elsket er skrevet av norsk-amerikaneren Siri Hustvedt og kom ut her i Norge i 2002. Hun har norske foreldre, men har bodd i Amerika hele sitt liv. Fem bøker har hun skrevet, og dette er den fjedre som er utgitt på norsk.

Det jeg elsket handler om to familier i New York. Forlaget (Aschehoug) har følgende å si om boken:

«Dette er en roman om to familier som møter sorgen, og om hvordan de lever seg gjennom den. De er kunstnere og intellektuelle, og vi følger dem gjennom mer enn to tiår i New Yorks Soho, der de bor i samme hus i hver sin etasje.
Begge parene får en sønn. De er jevngamle og er alltid sammen. Tilsynelatende lever de to familiene i en god balanse mellom foreldrenes intellektuelle og kunstneriske virksomhet og kjærligheten mellom de voksne og mellom foreldre og barn.
Så faller alt i grus. De voksnes erkjennelse av tilværelsen kan ikke forberede dem på hvordan livet plutselig omkalfatres når ulykken rammer. Sorgen erstatter kjærligheten. Er da kunsten nok til å fylle livet?»

Det handler altså om kunstnere – og vi vet jo alle hvordan det alltid er mye følelser når det kommer til kunstnere (eller?).

Når sant skal sies, får jeg aldri helt grep om boken. Den er rimelig «intellektuell» med «flotte» uttrykk og begreper jeg har litt opp i halsen nå om dagen (takk exphil), så til tider får jeg litt nok av de 400 tettskrevne sidene. Det er lange beskrivelser av spennende kunst som den ene mannen lager, men selv om beskrivelsene er detaljerte og jeg får lyst til å se kunsten er det noe som skurrer. Kanskje det er det at jeg faktisk ikke kan se det?

Det er også flere spennende biter i denne boken. En av de er den ene kvinnen i boken, som skriver om spiseforstyrrelser og hysteri. Veldig spennende, men man får liksom aldri helt tak på det. En annen spennende bit, som blir mer og mer dominerende utover i boken er sønnen Mark. Jeg vil ikke avsløre for mye – men det er et spennende bilde som skapes av mennesker.

Som dere ser, er det flere ting som faller i smak i Hustvedts Det jeg elsket, men det er ikke overstadig begeistring. Det er noe anstrengt og jålete ved språket til tider, og det blir til tider veldig trått å komme seg gjennom boken. Deler av boken anbefaler jeg gjerne – andre deler kunne jeg klart meg uten.

Jeg vet at veldig mange synes denne boken er fantastisk, så jeg skal ikke nekte for at Hustvedt har oppnådd noe i denne boken, men jeg klarer ikke helt å fange det – og legge fra meg det som ikke faller i smak. Kanskje om 5 år? Kanskje aldri.

Om du vil lese andres mening om denne boken, har følgende skrevet om Hustvedts roman:

Boklesebloggen
Mammadamen
Bokdama

Én kommentar Legg til din

  1. Sesselja sier:

    Jeg har litt samme inntrykke som deg. Jeg likte romanen greit nok, men det er ikke en av favorittene mine av Hustvedts romaner. Da foretrekker jeg heller debutromanen Blindfolded eller den siste, Sorrows of an American.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s