Desiland

En bok hvor vi reiser fra Stovner, via Grønnland til Bombay. Vi møter en indisk familie på fire – jeg har lest Desiland!

Boken er skrevet av Mala Naveen, journalist i Aftenposten og bokdebutant i høst. Selv er Naveen indiske aner, men er åpenbart godt nok kjent i hovedstaden (hun har tross alt jobbet i Aftenposten i 10år). Boken er utgitt på Aschehoug, og det var også de som sendte meg boken.

Boken handler altså om en indisk familie som bor i en blokk på Stovner. Moren er lettere frustrert og engstelig for sine to barn. Faren drømmer om å oversette indiske sanger fra sin favoritt sanger, Raj Kapoor, til norsk – og oppnå stor suksess. Datteren i huset, Mita, drømmer om filmkarriere og (som sin far) suksess. Sønnen Suraj rømmer tilbake til hjemlandet India for å starte opp business, men møter raskt noe annet som frister enda mer.

Jeg er ingen særlig kjenning av indisk kultur – og liker bokens prosjekt veldig godt. Vi får bare se litt fra India (men til tider er jeg ikke helt overbevist om at det er sånn der…) og mye fra innvandrermiljøet i Oslo, både fra Stovner og Grønnland. Selv er jeg jo veldig glad i å lese om kjente steder, så å da lese om kjente steder, men sett gjennom en annen kultur blir veldig morsomt.

Jeg synes Naveen lykkes godt. Det er kanskje litt voldsomt hvor mye drama som plutselig kan oppstå i en og samme familie, men det er kanskje sånn det baller på seg? Språket har jeg ingen ting å utsette på, jeg tenkte egentlig ikke over det i det hele tatt. Det kan jo både sees på som noe bra, men heller ingen overveldende skildringer – men det er heller ikke en bok som skal være full av betraktninger, men vi går heller inn i de forskjellige personene og blir kjent med de, og tingene omkring dem.

For dere som lurer på hva Desiland er, har jeg klippet ut en liten bit fra boken:

«Til nå hadde det aldri slått Mita at Suraj hadde reist til India for å konfrontere sin frykt for å bli en beboer av Desiland, et navn han selv hadde funnet på- Det var et grenseløst sted hvor alt var diffust og uklart som selve ordet «desi», men som likevel i kraft av å bety noe rent og helt gjorde deg bedre enn andre.
[…]
«Desiland?» gjentok Dadi fra døråpningen, som om ordet måtte leke rundt i ganen, trekkes gjennom munnen og bedømmes som en av hennes hønsesupper, «det høres ut som et slags kraftsenter, som samler folk over alle landegrenser, en nasjon av mentaliteter? Det er det moren din skulle ha kalt kvinnegruppa si!»»

Jeg synes Naveen har skrevet en god og kompleks bok med flere spennende historier. jeg satser definitivt og høre mer fra henne, og da skal jeg følge med!

Pst! Er du nysgjerrig på mer? Bokelskerinnen har intervjuet Naveen, det kan du lese her, og selv har hun egen hjemmeside her.

2 Comments Add yours

  1. Kathleen sier:

    Jeg leste den ferdig i dag og syntes den var som en tam (og norsk) versjon av Zadie Smiths «Hvite tenner». Når det er sagt synes jeg den var underholdende nok.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s