Søvnens lekkasje

En drøm av en bok, bokstavelig talt. Den er oppdelt og rotete – akkurat slik drømmer pleier være.

De fleste har vel iløpet av de siste månedene hørt om Beate Grimsrud. Hennes siste bok har fått mye oppmerksomhet, den har jeg ikke lest. Jeg har til gjengjeld lest boken hun gav ut før denne suksessboken En dåre fri, nemlig Søvnens lekkasje. Boken er tre år gammel og er utgitt på Cappelen Damm. Det er en flis av en bok, oppstykket og delt og leses lett på en romjulsdag.

«Jeg er forfatter. Det er ikke et yrke. Det er et liv. Men nå sover jeg. Jeg ligger i sengen og lengter etter drømmen. Jeg likker med armen rett ut fra virkeligheten. Det verker inni meg. Det er noe jeg vil ha.»

Dette kan vi lese på bokens bakside – og er det første vi møter når boken åpnes. Derfra føres vi inn i en hektisk og kaotisk drømmeverden det er vanskelig å få grep om. Det er som drømmer flest – urealistisk og mangel på sammenheng og forklaringer. Det veksler raskt, noe Grimsrud har gjort ved hyppig kapittelskifter.

Det finnes gullkorn i denne boken. Det første jeg vil trekke frem er noen av kapitlene «Telefonen ringer». Disse er morsomme og kommer flere ganger gjennom hele boken (eller drømmen) og er lysner opp de ellers kaotiske drømmene med referanser til flere store verk (blant annet Sult og Forbrytelse og straff). De bringer oss til noe vi alle kjenner igjen, og viser at Grimsrud også kan skrive humoristisk.

Det finnes også flere enkeltstående punkter som er fine for seg selv, men som – i den større sammenhengen – er med på det salige drømmekaoset.

«Om morgenen løfter jeg lykkelig opp papirlappen for å se hva det står. Jeg ser til min forbauselse at jeg har skrevet alt sammen oppå hverandre. At jeg har skrevet alt på samme flekk. Første ordet underst og så videre som en fryktelig barnelek, der man legger seg på hverandre i skolegården når noen har sett ut sitt offer og ropt, mølje. Jeg har formet en helt uleselig ordsøyle. Søyle er kanskje å ta i, for det blotte øye har den ingen høyde.
Jeg har skapt et flatt tårn av tekst. Jeg har skapt et mesterverk der ingen kan gå inn.
Det går fint an å skrive fra høyre til venstre eller fra venstre til høyre. Men slik jeg har gjort, å skrive på ett punkt, krever en helt ny type lesere.»

Skjønner dere? Gullkorn – men som i sin helhet av en bok, blir litt for diffust og kaotisk for min del.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s