Høytleseren

En velskrevet, god fortelling om tragiske skjebner og tette bånd. Høytleseren er både leseverdig og verdt filmatiseringen.

Høytleseren er skrevet av den tyske forfatteren og juristen Bernhard Schlink. Dette var hans ikke-krim debut og ble utgitt i 1995. Her i Norge kom den ut på Gyldendal to år senere. I 2008 fikk denne vakre boken en gjenoppliving med filmatiseringen gjort av Stephen Daldry (regi) og Kate Winslet.

I Høytleseren møter vi Michael, en 15 år gammel gutt i etterkrigstidens Tyskland. Han støter på den 21 år eldre Hanna og de blir elskere og han deler  de største fortellingene fra litteraturhistorien for henne med å lese høyt. Så plutselig forsvinner Hanna og vi hopper i tid.

Det er kanskje mange som har sett filmen som kom for noen år siden. Selv synes jeg boken er like god. Schlink har en god fortelling og flotte karakterer samt at han fanger tiden han skriver om. Det er fascinerende å lese om samspillet mellom de to, og hvordan det utvikler seg senere. Jeg vil ikke skrive for mye om den delen, selv om det er der tyngden (om man kan kalle det det?) og spenningene ligger.

Schlink har skrevet en vakker bok og har klart å fange både den unge guttens sinn, samt den voksne litt forknytte Hanna. Særlig liker jeg beskrivelsene av Hanna som lytter:

«Hun var en oppmerksom tilhører. Hennes latter, foraktelige fnysing og opprørte eller samtykkende utrop etterlot ingen tvil om at hun fulgte handlingen med sent oppmerksomhet, og betraktet både Emilie og Luise som  dumme jentunger. Utålmodigheten hun viste når hun noen ganger ba meg lese videre, kom fra håpet om at dårskapen endelig måtte gi seg. «Det kan da vel ikke være sant!» Stundom hadde jeg selv til å lese videre. Da dagene ble lengre leste jeg også lenger, for å kunne være til sengs med henne i skumringen. Når hun sovnet over meg, sagen i bakgården tiet, svarttrosten sang og de fargede tingene på kjøkkenet bare skimret i lysere og mørkere gråtoner, var jeg fullkomment lykkelig.»

Hadde jeg vært stødigere i tysk, skulle jeg gjerne lest denne boken på orginal språket. Men, den er definitivt vakker og verdt å lese på norsk og, om dere skulle være i tvil.

Én kommentar Legg til din

  1. labben sier:

    Jeg likte Høytleseren også. Spesielt problematikken som ble tatt opp i andre del av boken, om hvordan den nye tyske generasjonen skal takle «sine foreldres» ugjerninger, hvordan de skal forholde seg til fortiden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s