Akilles

Et sammensurium av antikkens Hellas, en svett gymsal og en meget forvirret unggutt. Jeg har lest Akilles.

Forfatteren Kristian Klausen har nå kommet med sin tredje roman Akilles, som er utgitt på Cappelen Damm. Den er 175 sider lang og kom ut i Januar 2011.
Akilles er en bok sendt ut av Cappelens bokbloggturné, og neste blogger ut er Lena.

Hele boken fortelles av hovedpersonen selv, tretten år senere (om jeg husker korrekt) enn handlingen utspiller seg. Han er da 26 år (?) og anser seg selv for å være kunstner. Han har gått på forminglære, og skal begynne på Røyken videregående skole som formgivningslærer, men den gang ei. Klassen er lagt ned, og i stedet begynner han som gymlærer.

Det er mye som forsøkes å bli fortalt i løpet av de snaue 200 sidene. Jeg synes det er en merkelig sammensetning, der forfatteren har viet skremmende store deler til totalt intetsigende tekst, som følgende utdrag:

«Resten av 2B var opptatt med innendørs brentball. Det ene laget var innelag og sto i kø innenfor et oppmerket felt for å slå en tennisball med en trekølle så langt de maktet, for så å skulle løpe fra sone til sone (markert ved rockeringer som var lagt på gulvet), og kanskje til og med greie å springe helt rundt, altså passere alle sonene, og komme i mål, bakerst i køen av køllesvingerne igjen. Utelaget på sin side skulle forsøke å få tak i tennisballen og kaste den inn til en person som ropte BRENT idet han fikk ballen, noe som da ville føre til at dersom noen av de løpende fra innelaget befant seg mellom to soner, så var de brent, og ute av spillet. Så snart et innelag hadde tre brente spillere, hadde de tapt, og da kom utelaget inn. Man byttet. Men dette kunne også skje dersom utelaget greide å få tre pol, noe som oppsto dersom tennisballen ble fanget av en utespiller i lufta før den hadde landet på gulvet. Da var det pol. Tre pol = lagskifte.»

Og tro meg, dette er dessverre ikke den eneste gangen Klausen lar fortelleren utbrodere i detalj helt unødvendige og kjedelige ting. Andre (mindre) partier av boken derimot, synes jeg han kunne fokusert mer på – forholdet mellom hovedpersonen og den trafikkskadde fruen i huset f.eks. er spennende og kunne blitt mer utforsket.

Dessverre er det få av disse lyspunktene – og jeg føler at forfatter Klausen ikke har en god idé bak fortellingen. Hovedhistorien – den mislykkede kunstneren som prøver seg som gymlærer et halv år – har intet poeng eller futt over seg. Det hele ender i intet, med en god del om- og blindveier på veien.

Om dette i det hele tatt er hadde vært verdt å utgi, hadde jeg nok strøket minst 4/5, men det sier seg at heller ikke det hadde blitt en bok. Jeg må innrømme det, jeg synes det er overraskende at dette i det hele tatt er blitt utgitt av et ordentlig forlag som Cappelen, og i tillegg at de gidder å vie den oppmerksomheten som denne bokbloggturnéen faktisk er. De håper kanskje den skal slå gjennom fordi den er annerledes, for den er vel det på sitt irriterende vis, men ikke på noen måte verdt å få med seg.

3 Comments Add yours

  1. Lena sier:

    Jeg likte den kjempegodt, jeg;)

  2. Jonas sier:

    Dette er den første anmeldelsen av boka jeg kjenner meg igjen i. En aldeles nitrist bok, full av intetsigende avsporinger. Hvorfor blir det utgitt, tenker jeg.
    Men kanskje Klausen er slik at enten liker man det han skriver, eller så hater man det? Jeg har blitt så fascinert over at han blir utgitt, at jeg har lest det meste han har utgitt, så sånn sett har forlaget vunnet over meg 🙂
    Novelledebuten hans var var for meg ett litt pinlig forsøk på å kopiere Thomas Bernard og/eller Dag Solstad; han følger opp med en roman hvor han (i mine øyne) kopierer hele språket og rytmen til Claude Simon (i enkelte partier), og skriver som om han har fordypet seg i David Foster Wallace (jada, den inneholder en rekke Solstadreferanser også) rett før han satte seg ved macen; og nå, midt oppe i all Knausgårdhypen, skriver han altså om seg selv og det året han jobbet som gymlærer.
    Keiserens nye klær, sier jeg. Men noe riktig må han jo gjøre som får det publisert. 🙂

  3. HildeSol sier:

    Det jeg ikke skjønner – helt uten å ha lest boken – er hvordan en klasse kan legges ned rett før skolestart, og hvordan en formingslærer uten videre kan bli ansatt som gymlærer… *pirkete og kritisk*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s