Kvinne går til lege – mann går på by’n

Kjærlighet, utroskap og kreft. Det er mye følelser som settes i gang med boken Kvinne går til lege – mann går på by’n.

Salgssuksessen fra Nederland Kvinne går til lege – mann går på by’n er skrevet av markedsføreren Raymond van de Klundert, er Kluun som han bruker når han er forfatter. Boken kom ut i hjemlandet i 2003, to år etter hans kones død som ligger til grunn for denne boken. Her i Norge ble den utgitt på Cappelen Damm i 2007.

Til grunn for denne historien ligger altså Kluuns egen historie. Det er en såkalt selvbiografisk roman. Boken handler om et suksessfylt ektepar som er lykkelige – inntil dagen kvinnen, Carmen, får kreft. Mannen hennes, Stijn, blir med på sykehuset og tar seg av sin kone og deres datter etter alle kunstens regler. Det eneste skåret i den vellykkede ektemannen er hans motoriske utroskap.

Kluuns bok er velskrevet og annerledes. Den inneholder en drøss med såkalte wramples, der han bruker sitater fra sangteksten i teksten, samt har han små bokser hvor han forteller om utesteder, personer eller lignende som nevnes i hovedteksten. Det er altså en slags «utvidet» tekst, og det vekker i alle fall min nysgjerrighet.

Detaljbilde fra Kvinne går til lege - mann går på by'n

I tillegg til å ha skrevet en annerledes roman, og presenterer en mann som har rimelig usjarmerende trekk (og åpenbart tydelige likheter med forfatteren selv) vekker Kluun følelsene mine i sin bok. Han skriver rett frem, uten tildekkelser. Vi får høre detaljer både fra sykebesøk og hans eskapader med ymse kvinner. Her skal dere få en smakebit:

«På sengen ligger det en liten saks, en slags pizzaeske til oppbevaring av de tjukke silikonbandasjene, samt et par løse, avklipte biter. Det ligger også en naken, skallet kvinne der med ett vakkert, friskt bryst og ett bryst som er dekket av blemmer, sår og en halvveis løsnet forbrent hudfille i fargene gul, rosa, lilla, rød og burgunder. De svarte strekene som ble tegnet på brystet før strålebehandlingen for fem uker siden, er fremdeles så vidt synlige gjennom vulkanlandskapet.»

Man klarer ikke, til tross for Stijns angst for monogami, å la være å føle med han i kampen mot konens kreft.  Det er sterke skildringer av kjærlighet og sorg, og selv ikke jeg klarte å holde tårene inne når det nærmet seg slutten… En utrolig vakker bok!

Pst! Kluun har visst kommet med en oppfølger, Ektemannen. Den skal jeg selvfølgelig også lese, en vakker dag.

5 kommentarer Legg til din

  1. Groskro sier:

    Denne boken har jeg også lest, og jeg husker jeg likte den godt. Aller mest på grunn av ærligheten til Stijn. Her kan du lese hva jeg syntes den gangen: http://groskrosverden.blogspot.com/2009/11/pa-baksiden-av-boken-star-det-stijn-og.html

  2. Sturla sier:

    Har sett på boken et par ganger uten å kjøpe den. Ut i fra din anmeldelse så virker boken ganske spennende og ikke minst sterk. Får ta meg en ny tur ned i bokhandelen:) Takk.

  3. Liv Hege sier:

    Her fikk du virkelig vekket min lesernysgjerrighet! Tusen takk for pirrende og interessesant omtale av boka! 🙂

  4. Fin omtale! Denne har jeg i bokhylla – og skal lese den en eller annen gang:-)

  5. Haruhi sier:

    Denne har jeg lenge hatt lyst til å lese, bare fordi jeg syns tittelen er så bra. Nå ga du meg flere grunner til å ville lese den!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s