Å lese noe som skal oppleves?

Jeg husker ikke sist jeg var i teateret, men jeg vil gjerne dit snart. Jeg vil i alle fall mye heller gå i teateret enn å lese det ene skuespillet etter det andre.

Jeg har jo lest drama tidligere på skolen, og nå har jeg jammen meg kommet meg gjennom enda to til. De var heldigvis under 100 sider begge to, for jeg kan ikke si at drama er det mest spenstige å lese.

Teater, dramatikk og mye med det er kjempespennende og kan være veldig givende å jobbe med. Men som tekst synes jeg det er litt mer stusseligere enn vanlige tekster som romaner eller noveller. Særlig når det ene dramaet var Samuel Becketts mye omtalte Waiting for Godot som er, i mitt syn, blottet for handling blir det jo ikke akkurat mer spennende. Som jeg leste et eller annet sted (men jeg husker ikke hvor!!), handlingen i Waiting for Godot er det som skjer i teaterets pause… Ikke et drama skapt for å leses i enerom, altså!

Det andre dramaet jeg har lest er Ibsens Gengangere. Det er kanskje en del spennende man kan diskutere rundt dette stykket, det skal jeg ikke nekte for, men jeg er jo ikke akkurat overbegeistret for et slikt gammelmodig språk. Men, om dere vil høre pene ord om det stykket anbefaler jeg dere å lese Julies omtale om Gengangere.

Så, nå er jeg ferdig med dramapensumet og har ambisjoner om å bestille meg en teaterbillett eller to. Til høsten skal jeg i alle fall på Den Nationale Scene og se Gengangere.

5 Comments Add yours

  1. venstregærning sier:

    Heh, det er tydelig at folk er veldig forskjellige når det gjelder sånt. Jeg koser meg masse både med dikt og med drama. «Gengangere» er til og med en av favorittene mine innenfor sjangeren. 😛 «Waiting for Godot» har jeg ikke lest, men jeg synes det virker ganske spennende…

  2. Anita sier:

    På videregående, for et halvt liv siden, husker jeg at vi først leste og deretter så både Vildanden og Et Dukkehjem. Kjempeflott!

  3. Julie sier:

    Jeg synes det går greit å lese drama, jeg. Og når det gjelder «Waiting for Godot,» som jeg ikke har lest enda, er vel nettopp hele poenget at den skal være blottet for handling (tittelen har dukket opp igjen og igjen som eksempel i fagbøkene). Jeg skjønner hva du mener med at det er bedre å se, da. Det har du kanskje rett i (jeg går stort sett aldri på teater). Men det går jo an å bruke fantasien litt når man leser disse stykkene, i mange står det sceneanvisninger og beskrivelser som hjelper til ganske mye. 🙂 Jeg leste Et Dukkehjem for lenge siden, før jeg så det som teaterstykke, og jeg synes begge deler var en fin opplevelse på hver sin måte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s