To sider av samme sak – om bokblogging

Vigdis Hjorth skrev Fordeler og ulemper ved å være til for fem år siden. Den har jeg ikke lest, men jeg vil nå en gang uttale meg om fordeler og ulemper ved å være bokblogger.

Jeg stortrives som bokblogger og synes det er en utrolig flott måte å uttrykke meg på om noe av det jeg synes er mest morsomt nemlig bøker. Bloggen gir meg mulighet til å spre min lidenskap, åpne spennende dører til nye folk, forfattere og bøker samt utvide den litterærehorisonten min. Det er flott å være bokblogger!

Allikevel må jeg si det har en bakside. Det er ingen dramatiske eller fæle utbrudd som nå kommer, men jeg må få lov til å klage litt en gang i mellom.
Jeg foretrekker moderne litteratur, som de fleste av dere som leser her jevnlig har skjønt nå. Dette gjør at jeg ikke synes at bøker som er skrevet i Antikkens Hellas ikke er like spenstige som mye annet jeg heller skulle lest. Alle kan jo ikke like alt like godt. Men jøye meg som dere kjefter når jeg sier det.

Ett innlegg jeg skrev som gav mange engasjerte kommentarer var innlegget om årets pensum. En av fordelene ved bokblogging er jo nettopp når ting engasjerer og dere legger igjen innlegg, men akk så strenge dere noen ganger er. Selvfølgelig skjønner jeg at jeg må lese ting jeg ikke synes er like morsomt alltid, og selvfølgelig skjønner jeg at man må ha de store verkene i bånn når man først skal bli «litteraturviter». Liker man en «dårlig» bok, eller enda verre – misliker man en god en, er man ille ute. Nåja, å få streng beskjed om å lese bøker som Mrs Dalloway og Odysseen en gang til og at det faktisk er noe verdt å lese der er selvfølgelig ikke verdens undergang, men nå skal jo jeg heller ikke frem til hvor fælt det er å blogge heller.

Alt i alt er faktisk bokblogging veldig fint. Jeg får (åpenbart) utløp for skrivingen, jeg føler jeg får mer ut av bøkene jeg leser og jeg får delt den lidenskapen jeg har med andre som lider (?) av det samme. Det er definitivt mange fordeler ved å være bokblogger!

3 kommentarer Legg til din

  1. Julie sier:

    Hmm. Mulig jeg har gått glipp av noe i kommentarfeltene her, men jeg har verken sett kjefting eller klaging. 🙂 Jeg har merket meg at folk noen ganger er uenige, og jeg skrev jo selv min mening i innlegget om pensum-litteraturen din (der jeg tror jeg skrev at de kan være tunge å komme igjennom, men det er verdt det når du er ferdig, fordi moderne litteratur henter mye fra eldre) – men strenge/sure/anklagende kommentarer har jeg ikke sett snurten av?

    Personlig synes jeg ikke det er noen bakside at folk er uenige, jeg blogger jo mye for å få høre hva andre synes om bøkene jeg leser. Det er for min del veldig morsomt å høre hvorfor andre ikke kan fordra en bok jeg likte. Baksiden kommer først når man går over til personangrep og usaklige, sure kommentarer uten noe for seg. Det har jeg så langt vært heldig å unngå på bloggen min, og det er leit om du har opplevd det her. Men sånn er det nå en gang når man blogger. 🙂

  2. Boklaug sier:

    Fått kjeft, og blitt klaget på?
    Mmh. Morsomt. Det har jeg ikke opplevd her inne ennå.

  3. Beate sier:

    Jeg er litt enig med Julie, som regel er det fine og saklige kommentarer man får, og da er det flott å være bokblogger. Men av og til er det noen som er litt «strenge» eller kanskje litt sleivete i kommentarene sine. De velger jeg å bare overse, rett og slett. Jeg synes du har en flott blogg og skriver befriende ærlig om bøker. Fortsett med det! Og fortsett gjerne å gremmes over «gamle travere». Det er jo din blogg og dine meninger som skal frem 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s