Folkelesnad

I Folkelesnad deler Agnes Ravant 14 kvasse og morsomme essays om norske magasiner med oss! Men en essaysamling, hvem kjøper slikt?

Folkelesnad er altså skrevet av Agnes Ravatn. Nynorskforkjemper av en prisbelønnet  journalist. I denne boken legger hun norske magasiner under lupen – et prosjekt som opprinnelig skulle være et prosjekt i avisen Dag og Tid, men som nå i våres kommer ut i bokform på Samlaget.

Det var morsomt at denne boken dumpet ned i postkassen min. Jeg har viet magasiner litt oppmerksomhet i det siste, og som om det ikke er nok har jeg akkurat hatt essayanalyse på «skolen».

I boken finner vi altså 14 essays, ett essay til hver slags type magasin. Her kan vi lese om dameblader, økonomi og porno. Det er bilde av noen av de glansede magasinene hun omtaler, og essayene er ispedd en god del sitater fra magasinene. Noen nedbrytende, andre pinlige – med fellesnevneren er Ravatns noe skeptiske penn.

Essayene til Ravatn som (informale)essay flest. Hun er sarkastisk, ironisk og viser frem hva hun har av kutlurell tyngde. Hun bruker seg selv og det er morsomt å lese. Det eneste hun kanskje bør være redd for at hun frestår som en litt grinete kjerring, noe hun selv påpeker et par ganger i løpet av boka.

Det er en morsom bok med gode essay. Ravatn fanger alle de ulike magasinenes «typer» , men allikevel blir jeg sittende igjen å undre. Hvem er det egentlig som kjøper en essaysamling? Som tidligere nevnt var dette i utgangspunktet et avisprosjekt, og det må da være mer egnet? Selv om jeg storkoste meg med boken og slukte hele saken på et par timer en søndagskveld kan jeg ikke forstå hvem som kjøper slike bøker.

Det er flere essay her jeg vet folk ville likt, men jeg tviler på at folk får lest de da de kommer i denne boken. Det er jo ikke sånn at jeg river ut ett essay og sender det til min søster, mens et annet blir revet ut og gitt til en venninne. Men nei, jeg ble underholdt og sitter igjen med en blandet følelse om magasiner. Jeg liker de jo egentlig, men (særlig de jeg er i målgruppen for, «kvinneblad») det er jo ikke å stikke under en stol at de er rimelig nedbrytende, faktisk!

Pst! Boken har jeg fått tilsendt fra Samlaget.

2 Comments Add yours

  1. HildeSol sier:

    Denne gleder jeg meg til å lese -fikk med meg flere av essayene da de sto i Dag og Tid.

  2. venstregærning sier:

    Heh, jeg en av disse raringene som kjøper essaysamlinger. David Sedaris, Bertrand Russell, Michael Chabon, David Foster Wallace, Jens Bjørneboe… En fantastisk spennende sjanger, selv om jeg tilsynelatende bare leser essaysamlinger forfattet av menn. Men tja, kanskje jeg også må sjekke ut denne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s