Black dogs

den

At noe kan bli langtekkelig når det ikke er 200 sider en gang, er ikke noe å skryte av. Dessverre er det bare ett av flere trauste ord som beskriver Ian McEans Back Dogs.

Black Dogs er som sagt skrevet av suksessforfatteren Ian McEwan. Han kommer fra England, og denne boken ble utgitt i 1992. Selv har jeg lest boken på engelsk, men på Gyldendals sider, som er forlaget som utgir McEwans bøker her til lands, står det følgende om boken;

«Jeremy mistet tidlig sine foreldre, og har siden vært opptatt av vennenes foreldre. Svigerforeldrene, som begge en gang var medlemmer av kommunistpartiet, har alltid fascinert ham. Etter noen års samliv, flyttet de hver til sitt. Nå ligger June Tremaine for døden, og det går opp for Jeremy at Bernard og Junes ekteskap rommer helt andre ting enn han hadde forestilt seg.»

McEwan skriver godt, men de bitene jeg likte av denne boken (som bare er på snaue 170 sider) danner ingen fortelling som fanger meg. Den er sporadisk fortalt og fanger meg aldri. Det ble rett og slett kjedelig. Det kan godt hende jeg allikevel kommer til å forsøke meg på noe annet av McEwan senere, for måten han bruker språket på faller definitivt i smak – men her var det definitvt noe som manglet. Jeg synes utgangspunktet det spennende, med Jeremy som alltid tiltrekkes av andres foreldre og nå skal skrive memoarene til sin egen svigemor, men McEwan lar oss aldri bli ordentlig kjent med verken Jeremy eller svigerforeldrene. Man ser bare noen få utvalge hendelser (som sikkert skal si noe om de som personer), men som for meg blir litt i snaueste laget.

Som den ivrige seeren jeg er av Bokprogrammet, noterer jeg meg stadige nye bøker verdt å få med seg. En av bøkene er nettopp Ian McEwans Black Dogs som jeg fant i fars bokhylle. Den lille flisa fikk bli med på påskeferie, men at den skulle bli et svare strev, hadde jeg ikke trodd. Nå fungerer ikke nettet helt som det skal, så jeg klarer ikke å finne ut hva det var i Bokprogrammet som fikk jeg til å ville lese denne, men at dette er en bok som aldri klarte å fengsle meg (dog dysse meg i søvn til stadighet), er dessverre et faktum.

Én kommentar Legg til din

  1. labben sier:

    Jeg har kun lest 3 bøker av McEwan så langt, men jeg innbiller meg at han er litt ujevn. To av bøkene jeg har lest av ham elsker jeg. Den siste var bare ok, til tider ganske kjedelig. Dessuten begynte jeg på en fjerde bok en gang som jeg ikke orket å fullføre.

    Prøv deg på flere. Han har noen perler. Men vi kan kanskje ikke forvente perler hver gang…

    Takk for påminnelsen forresten. Jeg vil se flere episoder av bokprogrammet. Jeg glemmer det ofte, men de ligger tross alt på nett, slik at jeg kan se dem når jeg vil =)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s