Mellom sommerens lengsel og vinteres kulde

Etter å ha slått rekord i tid brukt på en krimbok er jeg endelig ferdig med G. W. Perssons første bok i palmemordbøkene. Det blir ikke fler på meg!

Mellom sommerens lengsel og vinteres kulde er skrevet av den svenske forfatteren Leif G. W. Persson. Boken ble utgitt i Sverige 2002 og ble visst en enorm suksess. Enda har jeg til gode å forstå hvorfor.

Om handlingen skriver forlaget (Schibstedt) følgende:

En gråkald kveld i november hopper en amerikansk journalist fra 15. etasje i studenthjemmet i Stockholm hvor han bor. Selvmord, slår politiet fast i rapporten. Mannen var dessuten så hensynsfull at han etterlot seg et brev, et svært poetisk selvmordsbrev riktignok:
– Jeg har levd mitt liv mellom sommerens lengsel og vinterens kulde …
Men politiinspektør Lars Martin Johansson ved Rikskriminalen klarer ikke å slippe saken. Det er noe som ikke stemmer, mener han.

Aldri i livet har jeg lest en treigere kriminalroman, og særlig lang og kjedelig blir det når den følger rett etter krimens mester i min leserekke. Jeg fikk med meg på forhånd at dette ikke nødvendigvis var en standard krim, men allikevel. Ingen bøker, verken krim eller andre, bør være så treige og intetsigende. Karakterene, en haug med sure, halvgamle  politimenn som har lyst til å slå ned hverandre, skaper ikke annet enn lettere irritasjon i den grad man gidder å bry seg. Historien fanger meg aldri, og jeg glemmer hva som er greia og hvem som er hvem for hver gang jeg plukker opp boken.

Jeg tror G.W. har et utgangspunkt som kunne blitt, skrevet av noen andre, veldig spennende. Intriger i det svenske sikkerhetspolitiet og Palmemord – det er jo morsomt, men dette er blir totalt feil for min del – og når boken tar seg opp på side 541 (!!!!) er det dessverre ikke mer enn drøye 20 sider. Nei, en ting er i alle fall sikkert, det blir ikke mer G.W.-krim på meg! Da runder jeg av med G.Ws egne ord fra boken, og må dessverre si meg enig – bare så dumt det var han som endte opp som forfatteren;

«Tenk om en ordentlig forfatter hadde fått sette tennene i Krassners materiale, tenkte Johansson med et sukk. For en historie det kunne blitt. Det hadde ikke engang behøvd å være sant, tenkte han.»

2 Comments Add yours

  1. ebokhylla mi sier:

    Takk for tipset! Slike trenger vi også! Ingenting er kjipere enn å lese en dårlig bok….
    Bedre lykke til med valg av ny krim! 🙂 Jeg var nettopp ferdig med Ansikt til Ansikt av Gunnar Staalesen. Virkelig bra! Bokomtale på nettsiden min.

  2. Anita sier:

    Denne har jeg forsøkt å begynne på også. Men kom ingen vei. Har ikke orket å skrive om den på bloggen engang, det burde jeg kanskje….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s