Kort, men godt?

den

I går natt tordnet det og øsregnet. Det var fin bakgrunn for å lese et par noveller og andre fortellinger på sengekanten!

I det siste har samlingen min med novellesamlinger vokst litt. Fra samlaget har Øystein Ortens samling Sjabervik kommet, og fra samme forlag har jeg fått en samling av kortprosa, nemlig Du er her igjen og alt er forandra av Gaute  Sortland.

Ortens samling har vestlandsbygda Sjabervik som ramme. Fortellingene strekker seg over 175 år og man møter ulike folk fra bygda. Dessverre er det en likhet nesten alle historien har, og det er en slags kristen strenghet over seg. I nesten alle novellene (nå skal jeg innrømme jeg ikke har lest alle sammen) er det en eller annen prest eller en annen «kirkens mann», og jeg synes det faktisk blir irriterende. Selvfølgelig har kirken en sentral plass i små vestlandsbygder, men det ble litt i meste laget for min del. Det er lite variasjon og ingen av fortellingene fanger meg særlig.

Den andre boken er annerledes. Denne omtales en samling av kortprosa og «Underfundige og snåle forteljingar». Den har forøvrig en av de fineste titlene jeg har hørt på lenge; Du er her igjen og alt er forandra.  Dessverre synes jeg ikke noe særlig om coveret – det representerer boken dårlig og tittelen kommer dårlig frem. Men, når man har kommet over tittelen og coveret er det mange forskjellige historier i denne tynna flisa. Det er morsomme historier, søte historier og fine historier som får en til å trekke på smilebåndet. Inni mellom er det også noen rare som forsvinner fort.

Og det er kanskje det som er problemet med slike små historier samlet i en bok. Det er ingen særlig sammenheng å snakke om og da blir det fort til at man glemmer hva man egentlig leste. De er fine der og da, men få blir værende i hukommelsen særlig lenge.

Jeg synes det er vanskelig å lese novellesamlinger eller andre samlinger av tekster som er separerte fra hverandre, og jeg er sikker på det er vanskelig å skrive dem óg. Det er nok kanskje lettere om man har en sterkere rammefortelling (la meg bare få dra inn litt pensum) som f.eks. Boccaccios Dekameronen.

For all del, det er flere fine historier her – og selv om det er fint å dra frem Sortlands bok, lese en halv side å være fornøyd, sitter man ikke igjen med særlig store inntrykk.

Én kommentar Legg til din

  1. Vibekes bokkasse sier:

    Jeg er glad i å lese noveller og en god novelle, gjerne med snert og en uventet slutt, kan jeg virkelig kose meg med.
    «Sjabervik» frister ikke til lesing, men Sortlands novellesamling høres spennende ut 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s