Lolita

Det er litt trist når bokens format og fysiske form var det jeg likte best ved den. Dessverre var det litt for mange irritasjonsmomenter til at jeg lot meg overbevise om bokens innhold. Jeg har lest Lolita.

Jeg regner med at de fleste har hørt historien og kjenner til Lolita, men for å få det hele på plass kan jeg fortelle at Lolita ble skrevet av russeren Vladimir Nabokov på engelsk i 1955. Den ble senere oversatt til russisk av forfatteren selv, og her til lands ble boken for første gang utgitt i 1959. Senere er boken blitt stående som en milepæl innen litteraturhistorien, og boken er å finne igjen på mange lister i ulike varianter over flotte bøker opp gjennom årene.

For de som ikke vet helt hva Lolita handler om er dette hvordan alle norske bokhandler gjenforteller boken: «Boka handler om en middelaldrende manns [Humbert Humbert] forhold til en tolv år gammel pike [Lolita].» Jeg gidder rett og slett ikke utbrodere dette.. Lurer du kan du jo bare klikke her, og lese på engelsk.

Lolita regnes for å være blant de ypperste i «nyere» litteraturhistorie. Den var jo selvfølgelig banebrytende da den utkom, men at den har blitt stående i en slik enestående posisjon synes jeg er rart. Jeg synes rett og slett ikke boken har noe særlig å by på. Det er Humbert som selv forteller, og han er en treig forteller som skal ta med det ene og det andre som er totalt uinteressant. Jeg synes heller ikke Nabokov har noen særlige litterære blomster å friste med, det hele er kjedelig og langtekkelig.  En annen ting som også er irriterende er en drøss med franske uttrykk gjennom hele boken, greit nok at Humbert er fransk, men jeg skjønner ikke bæret!

For å peke på en annen ting jeg lot meg irritere over er en slitsom metafiksjon (det høres flott ut, gjør det ikke), hvor fortelleren henvender seg direkte til leseren. Det synes jeg er fantastisk irriterende. Det veies noe opp på den siste siden, men da har det tross alt irritert meg gjennom hele boken…

Heldigvis finnes det noe jeg likte. Jeg likte noen av scenene mellom Lolita og Humbert – men disse drukner dessverre litt for raskt i Humberts egne utbrodering om alt og ingenting. Det finnes også fine øyeblikk (om jeg så ikke la merke til mer enn ett eller to), som her:

» Har jeg nevnt noen gang at hun hadde et åttetall etter vaksinasjon på overarmen? At jeg elsket henne håpløst? At hun bare var fjorten år?»

Allikevel er det jeg likte aller best ved denne boken noe forfatteren ikke kan ta kreditt for. Bokens utseende var flott! Enkel og pen forside (som dere ser på bildet), rød kant øverst på alle arkene og hvitt lesebånd. I tillegg var boken uåpnet og ulest, til tross for å være kjøpt på loppemarked.

Jeg regner med jeg kommer til å få litt kjeft nå, men denne boken gav meg rett og slett ikke stort. Jeg leste den ferdig bare for å finne ut hvordan han endte opp med å bli «tatt» for det legges opp til at denne boken er en slags forsvarstale han kommer med etter at hans utskeielser og overgrep er oppdaget. Jeg må bare innrømme, slutten var ikke særlig tilfredsstillende.

Hvorfor jeg gadd å lese denne boken? Jeg lurer litt på det samme selv egentlig…

Pst! Boken er filmatisert i flere varianter, og en av de har fått bli med hjem fra Platekompaniet. Eget innlegg om dette kommer.

One Comment Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s