Herr Han

Jeg plukket opp Herr Han i Norlis boks med skjulte (muligens) skatter. En liten bok om en stor og voldsom krig og en, om mulig, enda voldsommere menneskelig fortelling.

Herr Han er skrevet av den koreanske forfatteren Hwang Sok-Yong (født 1943).  Dette er en (angivelig) omstridt forfatter i sitt hjemland og han har selv vært fengslet på grunn av sine ytringer og vært i eksil i flere år. Han har oppnådd internasjonal suksess (åpenbart, boken har jo til slutt havnet i mine hender på norsk) og her til lands ble boken utgitt i 2009.

Herr Han forgår altså under en krig, og dere har vel forstått at dette er Koreakrigen (50-53).  Ved bokens begynnelse er vi dog 20 år senere og vi møter en gammel, sliten mann med angst og vond rygg. I det han ligger på dødsleiet dras historien tilbake til krigens herjinger. Vi blir fortalt at herr Han, eller Han Yongduk som her hans fulle navn (ja, etternavnet kommer først i Korea – meget forvirrende), er en oppofrende lege og professor som bidrar med alt han har ved sykehuset han jobber i Nord-Korea.

Boken er ikke en gang 120 sider lang, men allikevel får Hwang sagt mye med sin bok. Språket er helt enkelt, nesten litt kjedelig, men lar fortellingen få plass i denne boken. For det er en sterk historie Hwang forteller fra Koreas opptøyer. Han forteller om massegraver, voldelige politi, forfølgelse og andre blodige hendelser som hører krigen til. Jeg tviler ikke på at dette er troverdige skildringer av hendelser som foregikk (og delvis fortsatt pågår) i disse traktene.

Hwang viser oss gjennom hele bokens hovedfortelling (den som foregår iløpet av krigsårene) hvorfor og hvordan herr Han er blitt slik vi møter han ved bokens begynnelse. Den mannen vi (nåja, jeg, i det minste) i begynnelsen er skeptisk til, viser seg jo å være en likanes kar som utsettes for det ene etter det andre.

Det er som sagt en liten bok, men den har mye å fortelle. Den gir meg, ved hjelp av innblikk  i én manns skjebne, en forståelse av krig og andre menneskelige grusomheter.

One Comment Add yours

  1. labben sier:

    Jeg er stort sett enig med deg. Det er en sterk historie, og jeg er glad for at jeg leste boken. Men fortellerstilen ble nesten kjedelig, som å lese en faktabok i stedet for en roman (ikke fullt så gale, men likevel…). Derfor engasjerte jeg meg mindre i historien enn jeg trodde jeg skulle gjøre. Historien gjør det likevel verdt å lese boken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s