Shakespeare i mange varianter

Shakespeare er udødelig, det er det ingen tvil om. Men at noen uttrykk passer hans verker bedre, det må jeg si. Jeg har vært på Festspillene og sett Romeo & Julie.

Vi kjenner alle historien om den ulykkelige kjærligheten mellom Shakespeares Romeo og Julie. Stykket har vært satt opp igjen og igjen i utallige varianter. Det er blitt filmatisert, oversatt til et utall språk og fremført på flere ulike måter enn jeg kan forestille meg.

Selv har jeg sett Romeo & Julie tre ganger på teater, i tillegg til den obligatoriske filmen med Leonardo DiCaprio (selvfølgelig). I fjor så jeg faktisk to ulike oppsetninger av stykket, ett av skolen jeg gikk på før, Oslo By Steinerskole, og en på Nationaltheatret. Begge var minimalistiske varianter, og jeg synes det alltid er gøy å se hvordan det samme stykket kan løses på så vidt forskjellige og utrolig mange måter.

Bilde fra oppsettingen på Nationaltheatrets oppsetting av Romeo&Julie i 2010. Foto: ØB

Oppsettingen på Nationaltheatret var flott. De brukte live video og sterke konstranser (som dere ser på bildet over). Hvordan det språklige var gjort husker jeg ikke stort av, men det hele var moderne og røft.

I går kveld var jeg en tur i Grieghallen og så nok en variant av Shakespears udødelige tragedie. Oppsettingen er en del av Festpillene i Bergen og er et samarbeid mellom Bergen Filharmoniske Orkester og Nordic Black Theatre. De har «pimpet» Shakespeare og inneholder nå rap, kebabnorsk og brakedancing, blandet med den klassiske musikken til Sergej Prokofjev.

Stykket er altså en røff og moderne variant av Romeo & Julie, nok en gang. Scenen er dominert av orkesteret med et par dansere fremst på scenekanten. For min del ble dette litt i.. snaueste laget, til tross for noen gode rim(og nødrim), humor og god moderne innblanding (at Romeos død er et faktum da det er å se på YouTube) og sitater som dette:

Julie: Å Romeo, Romeo, hvorfor er du Romeo?
Romeo: Vel, jeg kunne (ha) vært Ali

Det er noe som mangler, og jeg synes historien formidles dårlig gjennom den lille dialogen som er, og å rulle rundt på bakken (som min bestemor kanskje ville uttrykt det) gir ikke noe særlig følelse av følelser hos meg. Vi som har lest vår Aristoteles vet at tragedien skal vekke medlidelse og frykt – her får vi dessverre ikke vekket stort annet enn ørene og en og annen gang lattermusklene. For heldigvis, det nokså dominerende orkesteret er fantastisk. Musikken er storslått og jeg kan godt lukke øynene og blåse i resten. Bare hør selv her!

“Når jeg ser deg sammen med andre
begynner huet mitt å vandre
Hvis du ikke gir meg en tanke
vil hjertet mitt slutte å banke.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s