Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

At en debutroman får så mye skryt som Skomsvold første bok fikk, er sjeldent, men rart er det ikke. Jeg vil med dette, føye meg inn i rekken av jublende lesere av Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte altså med denne boken i 2009, noe hun vant Tarjei Vesaas Debutantpris for samme år. Hun har altså fått uhemmet med skryt, for sin fortelling om den gamle, ensomme damen Mathea.

Mathea er altså kvinnen som forteller sin historie i Skomsvolds bok. Hun er gammel, det sies aldri hvor gammel, og forsøker å forsone seg med at hun snart skal dø. Hennes mann er allerede død, og hun er åpenbart ensom – men har samtidig en rimelig sterk angst for folk.

Dette er en bok med (overraskende) mye god, varm humor. Jeg humrer smått for meg selv der jeg sitter og leser – det er sjeldent skjer!

«Jeg identifiserer meg med bananen, for ikke bare er jeg krum, jeg har jo også blomst uten kjønnsorganer og frukt uten frø, og er derfor etter Buddhas mening meningsløs.»

Så, til tross for en lett og småironisk stemning tar Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, alvorlig tematikk som død, ensomhet og alderdom. Det tegnes et sterkt portrett av den krumbøyde Mathea som ikke en gang tørr å spørre om hjelp i butikken en virkelig får medfølelse for.

«… Jeg har stjålet i butikken, gitt Åge B. tiden, gravd ned en tidskapsel, bakt rundstykker, slått på kokeplata, forsøkt å planlegge min egen begravelse og bli til et tre, og det er vanskeligste av alt – jeg har brukt telefonen, det var mer enn jeg egentlig kunne klare, og likevel sitter jeg her i leiligheten og er like redd for å leve og like redd for å dø.»

4 Comments Add yours

  1. ellikken sier:

    Da tusler jeg rundt for meg selv i ensomhet, jeg da 😉 Akk ja, dumt for meg, fint for dere og henne 🙂

  2. knirk sier:

    Denne likte jeg også veldig godt. Spent på om det kommer noe mer fra forfatteren etterhvert.

  3. knirk sier:

    Og ellikken, hvis det betydde at du ikke likte boka så godt, så deler du det med Janke synes jeg å huske.

  4. vestfoldgirl sier:

    Boka er søt, men også litt trist. Men jeg lo mange ganger mens jeg leste den, og den fikk meg til å tenke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s