Oppdiktet kunst

Jeg er ingen gjenganger på kunstutstillinger, men jeg er nok oftere på det enn mange andre på min alder. Allikevel er dessverre de mest spennende utstillingene jeg har hørt om – kun oppdiktet….

Moderne kunst kan være såmangt. Noen ganger er det fantastisk imponerende, andre ganger er det totalt uforståelig – andre ganger direkte stygt. Det er ikke lenge siden jeg var på Astrup Fearnley og så en utstilling av bla. Warhol og jeg må innrømme det ikke gav meg stort. Samme dag var jeg også innom Utviklingshuset og så en videoinstallasjon som var riktig så flott. Som sagt, samtidskunst kan være så mangt!

Litteratur kan også betraktes som kunst. Skjønnlitterære bøker er små kunstverk, der ulike forfatter utfordrer begrepet litteratur på ulike måter. Som i billedkunsten er det noen som holder seg til de tradisjonelle rammene, mens andre utfordrer og forsøker å finne nye veier.

Penetrerende kroppsnært
Den svenske forfatteren Unni Drougge er kjent for å være oppsiktsvekkende og rebelsk. I sin bok Penetrering skriver Drougge om kunstneren Maximillian Frisk som, etter å ha opplevd sin kjæreste bli voldtatt, begynner på sitt livs kunstverk. Hele boken bygges opp med forberedelsene til dette verket som på alle måter er sterkt knyttet til det kroppsnære. Dessverre har jeg ingen sitater å dele med dere, da jeg har lånt bort boken min (for godt?)…

Skremmende virkelig
I Line Baugstø sin bok Skulle du komme tilbake handler det lite om kunst. Allikevel er noe av det jeg husker best fra boken, et kunstverk den unge, bereiste Iben forteller om. Hun forteller om en kunstner som overvåket helt vanlige mennesker. Samlet på søppelet deres, filmet dem og stilte ut livet deres. Dette ville kanskje overskredet noen lover her til lands, men det er allikevel et tiltalende prosjekt. Selv tiltrekkes jeg som regel av det vanlige også i litteraturen.

Å sette ord på det
Siri Hustvedt er en forfatter som stadig vender tilbake til kunsten i sine litterære verk. I et intervju med Mirjam Kristiansen (som du kan lese i sin helhet her) forteller hun at hun ikke gjør annet enn å sette ord på det hun ser for sitt indre, når hun beskriver kunstverk i sine bøker – men at et kunstverk alltid vil oppfattes ulikt. Hustvedt har skrevet om et av de mest spennende kunstprosjektene jeg har lest om, men jeg klarer dessverre ikke finne det igjen i boken (jeg er ganske sikker på at det er Bill sitt kunstverk i Det jeg elsket) så om noen kan hjelpe meg – del gjerne!

Tomme men utfordrende?
Alle disse kunstverkene som her er omtalt og oppdiktet, er kunstverk jeg gjerne skulle ha sett. Slik de fortelles virker de for min del mer spennende enn mye av det samtidskunsten har å by på i dag. Ofte er dagens kunst for enkel. En snor fra taket og en prikk på gulvet, sier dessverre ikke meg stort. En kunstner som utforsker våre verdier, vår kultur – våre liv!, er utrolig mye mer spennende, men kanskje for utfordrende?

Nå er ikke jeg bevandret i samtidskunsten, det skal jeg absolutt ikke påstå – men allikevel. Når jeg først kommer meg på et slikt museum, som kanskje er oftere enn mange andre, blir jeg sjeldent imponert. Det er rart, ja, men sjeldent forstår jeg det -jeg får rett og slett ikke noe ut av det. Nei, da lar jeg meg heller tas med bort i en oppdiktet verden med store, vakre utlegninger om kunstverk som har noe å si!

Et spennende tema? Les her for å få en mer utdypende tekst om bl.a. Siri Hustvedt og kunst i hennes litteratur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s