Glødepunkt

Sterke skildringer av menneskets oppgitthet drukner dessverre i det samme gamle fra nynorskland. Jeg har lest Glødepunkt.

Hilde Myklebust er i utgangspunktet poet, og har i år utgitt sin første roman, Glødepunkt. Hun kommer fra en bygd på Vestlandet, og skriver med andre ord på nynorsk – så ja, hun er utgitt på samlaget.

I Glødepunkt dras vi med til Steinsbygda, en fiktiv bygd på nordvestlandet, der alles liv dreier seg om bergverksbedriften Mineral Vest. Vi blir kjent med de som jobber der, og konene deres – for ja, det er selvfølgelig bare staute (og litt mindre staute) karer som jobber ved utvinninga. Guttorm er en av de vi blir best kjent med. Han og kona, Margunn, forsøker å få barn – men det går ikke så greit. Det hele halter litt, og når det kommer en gjeng med finner som skal jobbe ved verket en stund blir alt satt på prøve i den vesle bygda.

Myklebust har et rikt nynorsk, i spedd en del dialekt (har jeg forstått). Hun formidler godt voksne, staute karers følelser og lar lite være usagt.

«Han er ikkje noko tess. Han er berre ikkje noko tess lenger. Like veik som sin eigen sperm, det er det han er. Som om det er alt han er for tida: si eigen gagnlause sperm. Dokteren sa det som det var, og det var greitt, det. Så veit dei det.
Nei, det var ikkje greitt! Det var slett ikkje greitt. Med det same det vart sagt, med det same dei fekk høyre det slik det var, kjendest det som ein sjukdom. At det er noko som spreier seg, utover i kroppen, og no har han pinaded vorte slik sjølv: berre så vidt nokre langsame slag med halen, langsame rørsler, maktesløyse. Utan evne til å trengje gjennom. Noko som helst.»

Jeg liker nynorsk, og jeg liker Myklebust sin stil. Til tross for sterke skildringer av et samfunn som stykkevis og delt faller sammen, er jeg allikevel litt lei at alle (nåja, mange) Samlagets bøker handler om bygdenorge. Personlig savner jeg nynorsktekster om by og urbane liv. Det er ikke at dette er en dårlig bok, langt derifra – men den ligner så mange andre bøker fra Samlaget og «nynorskverden».

Det er jo strengt tatt ikke slik at man skal bedømme en bok utifra hvilke andre bøker forlaget har gitt ut, hva jeg har lest eller noe annet som ikke har med boken å gjøre – så for å være redelig skal jeg si dette er en god og velskrevet bok. Myklebust klarer meget godt å formidle de ulike utfordringene som er i den vesle bygda, og den umiskjennelige dragningen mot tragedien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s