Bokgalla uten overraskelser

Hver høst reiser landets forlag land og strand rundt og forteller bokhandlere hvilke bøker de har tro på i år. I går var jeg med på lasset, og fikk smake på Cappelen Damm og Aschehoug sin heftige reklame for noe for en hver smak!

Etter å ha følelsen av å ha invitert meg selv, var jeg i går på Hotel Norge her i byen, drakk vin, spiste deilig sjokolade og fikk en smakebit av hva vi vil finne i bokhandlerne fra Cappelen Damm og Aschehoug de kommende månedene. Ja, jeg var på Den Store Bokgallaen. Lengst fremme med penn, notatbok og kamera var jeg klar for å se hva bokhandlerne skal selge for de to store forlagene i tiden fremover. Overraskelser? Nei, ikke på bokfronten, gitt. (Men m

For Leas skyld, skrevet av Marianne Terjesen, var den eneste jeg noterte meg blant debutantene. Ikke fordi at dette var den eneste spennende boken, men en meget knapp gjennomgang av debutantene bød ikke på så veldig mye. Men etter gjennomgangen kom Helga Flatland for å lese fra sin siste bok. Alle vil hjem, ingen vil tilbake er fortsettelse av Flatlands virkelig gode debutroman, Bli hvis du kan, reis hvis du må. Dette er en bok jeg definitivt skal lese!

En annen som også kom og leste høyt fra sin siste bok var Vigdis Hjorth. Humpende på krykker og en smule stresset (muligens?) leste hun fra Tredve dager i Sandefjord og jeg fikk igjen konstatert at jeg elsker å høre Hjorth leser sine egne bøker. Når hun leser får hun frem hvordan det skal leses; hurtig og energisk, noe som sjeldent skjer i hodet mitt.

Også andre bøker enn skjønnlitteraturen fikk mye plass (litt for mye for min smak, selvfølgelig) og jeg nevner strikking med Arne og Carlos (jeg hater å strikke!), cupcakes (eller muffins, som jeg sier!), og «historier fra virkeligheten». Barnebøkene fikk også stoor plass (de er jo antakeligvis en god del av det bokhandlerne selger?) og noen få ungdomsbøker ble nevnt. Da konstaterte jeg glad at Rosenløw Eeg fortsatt skriver knallsterke bøker!

Det var en merkelig stemning på bokgallaen. Jeg noterte meg følelser som tilgjort, anstrengt og en smule kleint. Like vel humret vi litt i skjegget innimellom og stirret pliktskyldig i bordet hver gang bursdagshatter og tuter ble dratt frem. Forfatteren Øystein Wiik kom syngende, vulgært og svulstig – og etter hva jeg kan forstå ut fra det han leste fra sin bok, helt i tråd med den. La meg nevne uttrykk som «svulmende granatepler» og «svulmende lotusblomst». Nevnte jeg at det ble litt… svulmende?

Men for all del, både Cappelen Damm og Aschehoug har mange boker som kommer til høsten – men jeg vil nå si de la fokus litt mer på alt rundt, presentasjonen (har du sett filmen, så kan det bare sies at de fortsatte derfra) enn det alt egentlig handlet om; bøkene. Jeg anbefaler mer opplesninger av gode bøker og å bytte ut noen av kostymene med forfattere i bagasjen. Bokhandlerne skal selge ja, men de skal selge bøker!

Pst! Jeg fikk med meg Lahlums siste krimroman, Satellittmenneskene, og oppfølgeren til Idas dans, Etter dansen, av Gunnhild Corwin – begge skal leses! Fikk også en til, men tror jeg antakeligvis blir en julegave, så slikt holder vi tett om!