Etter dansen

Kan man leve videre etter å ha mistet sin datter? Er det mulig å forsone seg med det, og la livet gå videre med latter, kjærlighet og nye liv? Det er mange vanskelige spørsmål i Gunnhild Corwins nye bok. Jeg har lest Etter dansen.

Gunnhild Corwin har skrevet en bok tidligere; Idas dans. Den har hun gjort enorm suksess med, og nå, 6 år senere, har boken om livet etter Idas død ut. Eksemplaret jeg har lest fikk jeg på Aschehougs bokmøte.

Gunnhild Corwins datter, Ida, døde av leukemi – og historien om en følelsesladet og tøff sykdomsperiode fortalte hun i den forrige boken. I den nye boken, Etter dansen, forteller Corwin om livet etter Idas død. Hvordan skal man klare å leve når ens datter er død? Er det i det hele tatt noe en klarer å leve med, vil man noen gang bli ferdig?

Jeg husker fortsatt da jeg skulle begynne på Idas dans. Jeg satt på toget på vei inn til hovedstaden, men måtte legge ned boken før jeg hadde lest ferdig den første siden, så jeg ikke skulle begynne å gråte på toget. Idas dans var en fantastisk sterk roman, med mange tårer – hvordan er livet blitt i Etter dansen?

«Kan vi ikke bare få lov til å være lei oss? Kan jeg ikke få være syk til det går over? Og hvis det ikke går over, kan jeg ikke få lov til å dø i fred – uten at det forventes at jeg kontakter Snåsamannen, eller engler, eller drikker grønne drikker, eller tenker positive tanker, eller reiser til Danmark eller Kina for mirakelkurer og frelse?»

Gunnhild Corwin må være en sterk dame. Å skrive en så fantastisk, sterk bok – det må stå en sterk kvinne med mye kjærlighet bak. Hun utfordrer tabuer, snakker om ting vi ellers sjeldent snakker om. Død er et faktum, alle vil i løpet av livet miste noen, men det er ytterst sjeldent det snakkes om.

Heldigvis er Etter dansen ikke like trist som Corwins første bok. Det skal jo også godt gjøres, men jeg skal innrømme at også iløpet av denne boken kom det noen tårer trillende. I boken finner vi, mellom mørke, triste daler, kjærlighet, livsvilje og viljestyrke.

Allerede før jeg hadde lest tjue sider av boken, vet jeg at dette er en bok jeg  dele.  Dette er en bok som verdsetter livet og som får oss til å ikke ta noe for gitt!

2 Comments Add yours

  1. Elida sier:

    Denne har eg liggande, men har gitt meg sjølv til 16. oktober før eg les den, pga Booker-bøkene, men gu så den frister:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s