Dette er mine gamle dager

Ettet en seig start og nok en alkoholisert far viser Renberg hvorfor hans bøker er sterke. Jeg har lest Dette er mine gamle dager.

Alle kjenner vel Jarle Klepp, enten gjennom Renbergs tidligere bøker, eller gjennom filmatiseringene med Rolf Kristian Larsen som Jarle. Nå er femte bok i rekken kommet ut, og eksemplaret jeg har ble kjøpt under signering og samtale på Norli, så ja, den er signert.

I Dette er mine gamle dager er Jarle Klepp blitt 37 år, godt gift, to unger og lykkelig. Men hvor lenge kan noe slikt være? Vi kjenner Jarles far fra tidligere bøker, og selv nå, etter hans død, hjemsøker han Jarle. Han treffer igjen en kjenning fra barndommen, som forteller noe oppsettende om hans far, og Jarle får ikke fred..

Jeg skal være den første til å innrømme at dette var en bok som jeg brukte litt lenger tid enn antatt på å lese. Som Renberg selv sa er dette en litt annerledes Jarle enn vi har møtt tidligere – han er jo tross alt mange år eldre enn sist vi møtte ham, og jeg tror dette er noe av grunnen til at jeg sliter litt. Jeg kjenner meg ikke lenger igjen slik man kunne gjøre i ungdommen Jarle som vi møter i Mannen som elsket Yngve og Charlotte Isabell Hansen.

En ting som irriterer meg skrekkelig er at hans barndomsvenninne kun omtales som «jenta fra fortiden» – slikt blir jeg gal av. Men, når boken er ferdiglest synes jeg boken er bedre enn den var i begynnelsen, men jeg er allikevel ikke helt overbevist. Det er så mange som skriver om fæle fedre (hei Knausgård!) nå om dagen, og litt lei er jeg blitt. Men for all del, det finnes sterke skildringer av dette óg:

«Herregud, pappa, hadde jeg mulighet, så skulle jeg gravd deg opp. Gravd deg opp skulle jeg, og så skulle du fått svare for deg.
Men sånn er jo ikke dette livet laget. Vi møtes ikke igjen. Ingen møtes igjen. Vi er her, utfører handlinger, og så drar vi herfra. I ditt tilfelle, pappa, kan det virke som om handlingene lever usedvanlig lenge. Og nå, nå er jeg sliten av deg. Du er også gjerne sliten av meg? Du synes gjerne jeg skulle holde den frekke munnen min, la deg være i fred? Du synes gjerne det er ufint av meg å grave deg opp, for det er vel egentlig det jeg har gjort? Vel, hvis det er sånn du tenker, så skal du få høre dette: Du dro fra oss hver uke, pappa, du dro av gårde og drakk deg dritings hos en annen familie, du ga ungene deres penger, du la an på datteren deres, du la an på kjæresten til den eldste sønnen din. Hvis du ikke ville at noen skulle se deg gjøre dette, så måtte du dratt mye lenger, mye, mye lenger, pappa.»

Som dere forstår er det virkelig noe fint i Renbergs siste bok også, men den er litt for seig og treig til å vekke uhemmet begeistring fra min side. Men for all del, en sterk skildring av hvordan fortiden ikke alltid forblir slik vi trodde den var, og at den alltid vil forandre seg i takt med hvordan vi forandrer oss. Barndommen er ikke det samme når man er 20 som når man har fått barn og er nærmere 40.

Pst! Det er forresten mange fine sitater i boken, og jeg skal forsøke å legge ut flere på Bokelskere, om dere vil lese. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s