Stjerne utan land

Allerede fra første side, er jeg overbevist om at dette er en bok jeg liker. Tonen er fin, men har allikevel en uoppklart spenning som hele tiden ligger under og pirrer. Jeg har lest Stjerne utan land.

Pia Tafdrup er en dansk forfatter, som har skrevet i mange år, hun har til og med vunnet Nordisk Råds Litteraturpris! Allikevel har jeg aldri hørt om henne, det skal jeg ærlig innrømme. Nå er hennes siste bok utkommet på Samlaget her til lands, og er dermed skrevet på nynorsk – det funker veldig fint! Eksemplaret jeg har lest har jeg mottatt fra forlaget.

I Stjerne utan land er det Sophia som forteller. Hun forteller om Rebecca, som dukker opp på døren hennes etter å ha møtt fotografen Andreas, gråtende på et fly. Andreas har en avdød kone og begynner nå å lete, med kameraet som sitt våpen, etter henne i Rebecca.

Vi drives av Rebeccas nysgjerrighet gjennom hele boken. Hun snakker veldig mye, og forteller om mer enn tilhøreren (både Sophia og vi) kanskje egentlig vil høre. Men dette skaper definitivt driv i boken, og Rebecca blir en spennende karakter. Etter hvert ser hun ikke lenger sin situasjon utenfra, og blir helt oppslukt i fascinasjonen hun har av Andreas. Hun begynner, med god hjelp fra Andreas selv, å likne den avdøde konen, Sonja, mer og mer.

«- Du har ikkje berre endra deg. Du har gått i eksil i ei anna. Du høyrer ikkje til deg sjølv lenger.
Ho er heilt roleg.
– Nei, du misforstår, eg høyrer heime i Sonja … Andreas sin kjærleik omskaper meg. Eg gjer det han gjerne vil ha meg til å gjere. Eg ser det ikkje som ei avgrensing, men som ei utviding. Ei moglegheit. Hans glede er mi. Kvar ideane hans kjem frå, spør eg meg ikkje om, men eg trivst med å følgje han. Det er mitt eige val. Eg høyrer heime i Sonja og tilhøyrer derfor Andreas.»

Med en sterk nerve, men forfinede ord er Stjerne utan land en av de fineste bøkene jeg har lest på lenge. Allerede fra første stund fikk jeg en god følelse fra denne boken, og heldigvis varer dette boken gjennom og det var vanskelig å la den måtte ligge ulest til fordel for pensum lang tid når jeg først hadde begynt på den.

Dette er en bok som handler om menneskelige forhold, kjærlighet og hengivenhet – og hvordan vi i dette, fort kan miste oss selv av synet. En bok jeg anbefaler varmt, og som jeg håper får mye skryt fra andre hold óg, for det fortjener den.

Andre bloggere som har lest boken: Janicke.

4 kommentarer Legg til din

  1. Denne fikk jeg kjempelyst til å lese nå!

    1. kasiopeiia sier:

      Gjør det!

  2. Caroline sier:

    Så flott blogg du har! Tror ikke jeg har vært innom deg før? I alle fall må det være lenge siden. Du som er så god å lese, har du noen boktips? Jeg trenger noe som er spennende og lettlest. Jeg likte Dødslekene veldig godt, om du har lest den serien.

    Tusen takk for kommentaren på mitt forrige innlegg, den varmet!

    1. kasiopeiia sier:

      Takk for det! Om du liker krim, må jeg vel si at Brannvegg av Mankell er den mest spennende krimboken jeg har lest noen gang – ellers er jeg glad i Faldbakken. Men, ellers leser jeg ikke akkurat spenningsbøker. Finnes ikke fantasy, eventyr og slike ting i min hylle. Men, en helt fantastisk bok er jo The reluctant Fundamentalist (Den motvillige fundamentalisten) som man rett og slett må lese.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s