Domino Indigo

Den psykologisk thriller som har en spennende historie som dessverre drukner litt i  forsøket å gjøre dette komplekst og «vanskelig». Jeg har lest Domino Indigo.

Det er Audun Flaaten som har skrevet denne boken som har kommet ut på det nyoppstartede forlaget Pasadena. Det er hans andre bok, og er, skal vi følge forlagets merkelapp en «psykologisk thriller».

I Domino Indigo er det Julian Wang som forteller historien. Han er rikmannssønn med store psykiske problemer som vikler seg inn i en drapssak. Samtidig fortelles også historien til Felix Horvacz og Karen Scott.

Dette er en bok jeg føler tanken er god – men har forsvunnet noe iløpet av skrivingen. Begynnelsen føler jeg blir nærmest en transportetappe og spenningen lar vente på seg. Flaaten graver seg for langt under tanken på at dette skal være en spennende og sammenflettet historie som fanger leseren i nettet sitt.

For min del blir jeg ikke helt fanget, men heller opphengt i små, irritasjons momenter. Dette er som sagt en sammenflettet historie, og veksler hyppig mellom de ulike historiene. Noen ganger litt for fort, når det skrives navnet på folk som man egentlig ikke vet navnet på enda, eller når forfatteren har brukt skremmende mye kopier. Her er det flere passasjer som gjentas ordrett opptil tre ganger, noe ikke funker i mine øyne. Jeg vet ikke om dette er et bevisst valg fra forfatteren – men jeg tenker heller at dette manuset burde vært sendt gjennom vask og tilskruing et par ganger til. Det er kanskje det som er baksiden ved å gi ut bok på et lite forlag?

Også når det kommer til skrivingen, blir det til tider litt for platt. «Etter at vi hadde råklinet litt, gikk hun ut på kjøkkenet for å vaske opp.» Råklinet, hvem skriver det!? Nei, dette funker ikke for meg, beklager. Flere av formuleringene virker også forfatteren så fornøyd med at han, som allerede nevnt, ser ut til å ha kopiert disse og gjentatt de jevnlig hele boken gjennom. En strengere redaktør hadde nok kommet godt med.

Alt i alt vil jeg ikke sverte boken helt, for plottet er jo spennende og komplekst – men det skorter litt på Flaaten sine forfatterevner og han forsvinner nesten inn i sin egen fortelling og glemmer at han har en jobb å gjøre.

3 kommentarer Legg til din

  1. Julie sier:

    Jeg ser du hang deg opp i de samme tingene som jeg henger meg opp i. For eksempel denne ‘råkliningen’ før hun skulle ta oppvasken… 😛 Men vi får se hva helhetsinntrykket mitt blir når jeg er ferdig.

  2. Vib sier:

    Jeg begynte på denne boka, men irriterte meg over de samme tingene du nevner over. Jeg kom til kapittel 5 uten at «noe» hadde skjedd, og det var noen uttrykk og formuleringen som jeg ikke helt falt for. Men jeg gir den en ny sjanse i form av pappa, han leser boka for meg, så får vi se om han og jeg er enige 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s