Innimellom bleieskift og angst byr Knausgård på pensumrelevant lesning. Og godt er det, tre dager før eksamen!

Å beskrive verden er å skape virkeligheten. Det er den samme tanken Harald Bloom uttrykker når han skriver at det var Shakespeare som skapte mennesket. Når karakterene trer frem på scenen og resonnerer med seg selv, liksom på siden av hendelsen, men likevel en del av dem, hjemsøkt av tvil eller rammet av kjærlighet, i strid med seg selv eller forundret over seg selv, er ikke mennesket bare en handlende skapning som er åsted for en rekke følelser, megn igsa et sted hvor disse følelsene møtes av et reflektert jeg. Det er framtredende av dette jeg som er det nye med Shakespeare, ifølge Bloom, og som gjør at han med en viss rett kan si at Shakespeare oppfant det menneskelige, for det er først når noe blir synlig for andré enn den ene at set blir virkelig.