Min kamp VI

Siste stenen er lagt for Knausgård, og nå har jeg også kommet meg gjennom boken – til tider nesten sovende, til tider med klump i magen. Jeg har lest Min kamp 6.

Da er det store prosjektet over, alt oppstyret i avisene har nesten lagt seg og jeg har også kommet meg gjennom det siste bindet av Karl Ove Knausgårds Min kamp. Boken er utgitt på Oktober forlag, og ble innkjøpt for å feire at jeg var ferdig med første del av Allv104 (litteraturteori) – takk pappa!

Boken tar for seg tiden fra den første boken i dette prosjektet kom ut, om hans liv og hans forhold til sin kone, sin far osv – i spedd en gedigen mengde tekst om Hitler, poesi og litteratur.

«Jeg hadde hatt som filosofi å følge hjertet. Ikke tankene, ikke fornuften, ikke pengene, men hjertet. Det første jeg hadde tenkt da vi ble sammen, var at jeg ville ha barn med henne. Ikke ett, ikke to, men tre. Det hadde vi fått. Når jeg skrev om oss, hadde jeg også fulgt hjertet. Da var det kaldt.»

For min del har lesingen gått veldig trått til tider, og jeg har akket meg litt over hvorfor han har sett seg nødt til å «krydre» med en diktanalyse på omlag 70sider. Det er fult av referanser til ymse litteraturteoretikere, noe jeg har nokså oversikt over siden jeg nettopp er ferdig med Allv104 men hva med alle andre? Folk flest har jo ikke lest litteraturteori – har man flaks har de kanskje hørt navnet Adorno før. Antakeligvis har folk flest heller ikke oversikt over hvordan Don Quijote, Madame Bovary eller Idioten foreløper på stående fot. Nei, det blir til tider for tørt og internt. Personlig hadde jeg sett at forlaget hadde vært mye hardere i strykinga, så kan heller noen la Knausgård slippe til med et essay eller tre i noen tidsskrifter mer passende.

Til gjengjeld er det også til tider gnistrende godt. Jeg liker hverdagsrealismen, og innblikket vi får i livet hans. Omtalen av hans kones sykdom som kommer på de siste par-hundre sidene liker jeg så godt, så godt, samtidig som det tar knekken på meg – da han gjennom hele boken har fortalt om hvordan dette prosjektet har gått  voldsomt inn på de rundt ham. Han avslutter ikke akkurat stillferdig og forsiktig på det punktet.

«Nå hadde jeg skrevet en roman om ham. Det var ingen god roman, men så hadde han heller ikke levd noe godt liv. Det var hans liv, det endte i en stol i et hus i Kristiansand, fordi han hadde kommet til et punkt hvor han oppga alt håp. Det var ikke håp. Alt var ødelagt. Så han døde.
Vi kunne ha reist ned dit, tvangsinnlagt ham, hvis det gikk an, eller på annen måte fått ham ut derfra. Det gjorde vi ikke. Det angrer jeg ikke på. Han ville det., og han var vår far. Jeg er hans sønn. Historien om ham, Kai Åge Knausgård, er historien om meg, Karl Ove Knausgård. Den har jeg fortalt. Jeg har overdrevet, jeg har lagt til, jeg har trukket fra, og det er mye jeg ikke har forstått. Men det er ikke ham jeg har beskrevet, det er mitt bilde av ham. Det er ferdig nå.»

Teksten(e) om Hitler synes jeg også egentlig er spennende lesning, men jeg synes dette er feil bok å lese om det i. Hitlers oppvekst og retoriske evner er definitivt noe jeg synes er interessant å lese om, men hvorfor skal jeg lese om det i Knausgårds selvbiografiske roman?

Et ambivalent forhold, kan en vel kalle dette. Jeg liker deler av boken, andre deler kunne jeg godt vært for uten. Jeg har brukt skrekkelig lang tid, og det har til tider gått så sakte at det har vært fristende å hoppe over på noe annet. Men så kommer det deler jeg slukes inn i, og jeg vil ikke gjøre annet enn å slukes opp av hans ord.

Pst! Her har jeg skrevet om Bind 3, Bind 4 og Bind 5.

2 Comments Add yours

  1. Randi sier:

    Fin omtale! Jeg har ikke lest noe av Knausgård, men jeg har hørt og lest en del om ham og bøkene hans! (Ikke til å unngå, nesten.) Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil lese Min kamp, muligens en tåpelig, barnslig stahet av meg – men jeg kjenner ikke Knausgård og jeg synes han er flink til å gjøre seg interessant, mer enn jeg tror på at hans historie er interessant, eller i det minste vil interessere meg.
    Utdragene du har tatt med i omtalen din – samt andre utdrag jeg har lest – gir meg inntrykk av at han er for ordrik og voluminøs etter min smak.

  2. Silje sier:

    Jeg har kun lest bok 1 og vurderer fortsatt om jeg skal lese videre. Jeg synes han skriver veldig godt, men deler av innholdet er for meg kjedelig. Jeg har lest dine omtaler og tror bok 5 kommer øverst på listen:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s