Alle drar sin vei

Dagboknotater fra en tøff oppvekst i et strengt og fattig Cuba har resultert i en (for) lettlest bok uten de store opplevelsene. Jeg har lest Alle drar sin vei.

Den cubanske forfatteren Wendy Guerra har skrevet den boken fra Cuba i 1980-åra og er i høst utgitt på Bokvennen forlag. Eksemplaret jeg har lest kommer fra Bokdykk.

I boken leser vi forfatterens dagboknotater fra oppveksten på Cuba. Faren er alkoholiker og moren kunstner. Det er ikke alltid bare bare. Man leser om frustrasjon, sorg, overgrep og en blomstrende ungdom.

«Å ikke elske hverandre, hvis en jente er forelsket i en gutt, og selv om hun skulle være sammen med ham, sier hun det ikke til ham. Hun slår det bort i en spøk. Man  tar ikke sjansen på å vise sånne følelser. Derfor varer forholdet så kort, man er kjærester i en måned eller to. Fordi det oppstår misforståelser når ingen sier hva de mener. NO LOVE: Hvis du sier at du bryr deg om noen, blir du upopulær. NO LOVE. Derfor forelsker du deg aldri ordentlig i den du virkelig liker. På toppen av det hele er det ikke in å kysse hverandre. Man klemmer og tar på hverandre, noen ligger allerede med hverandre, men fordi greia er NO LOVE, kysser man ikke. Jeg skjønner ingen ting, men i dette sirkuset lever jeg.»

I boken er det alt annet vi kjenner igjen fra barnslige bekymringer, ungdommens frustrasjoner. Men, forlaget sammenligner boken med Anaïs Nin – og det er vel en sterk overdrivelse. Jeg synes nærmest blir litt for enkelt og ingen stor leser opplevelse, til tross for at Guerra i og for seg har hatt en oppvekst som kan være spennende å lese om.

«Telefonlisten min er full av røde streker. De numrene kan jeg ikke taste inn lenger. Ingen svarer. Det er nesten ingen kjente i byen. Alle drar sin vei. Jeg er alene igjen. Telefonen ringer ikke mer.
Jeg venter på tur, i taushet.»

Boken er meget lettlest, og ble lest på et par timer av nattogturen over fjellene. Den er basert på forfatterens dagboksnotater (om vi skal tro vaskeseddelen) og er dermed verken tungt skrevet eller særlig tettskrevet. Men, det trenger jo ikke være en stusselig bok av den grunn.

Jeg synes denne boken er helt midt på treet – ikke stor litteratur, men ikke helt bånn i bøtta. Det er nok en bok som ikke blir stående som noe spesielt i verken den ene eller andre enden av skalaen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s