Jern.

I et sammensurium av ulike stemmer blir vi ført inn i en dommedagsfortelling fra dagens Norge. Verden skal gå under, men noen skal overleve; Ω-generasjonen. Jeg har lest Jern.

Det er nå snart to år siden Torgrim Eggen sin siste bok Jern. kom ut på Cappelen Damm. To år nærmere undergangen, om vi skal tro det som står mellom disse myke permene. Selv fikk jeg boken i julegave av min far, og satser på at vi også skal få oppleve flere av dem, men vær ikke for sikker.

Jern. er en veldig annerledes bok. I et sammensurium av ulike tekster fortelles det fra en gruppering bosatt i indre-Østfold som forbereder seg på dommedag. Vi møter blant annet sosialantropologistudenten som er der for å skrive oppgave om dommedagssekter, Biv Boersen – selve guruen og tidligere narkomane Ove.

Det finnes mange måter å forberede seg på dommedag, og mange grunner til å frykte den. Vi lever jo selv, er mange overbevist om, helt på slutten av vår tid. Sånt tror jeg ikke på. Allikevel er dette definitivt en underholdende roman, og noen av sakene som blir sagt kan en ikke annet enn å nikke anerkjennende til, til tross for at konklusjonen de kommer frem til er riktig så fjern!

«Vi kan ikke drømme om frelsere. Vi må repetere hva som ligger i begrepet inversjon. Alt som var galt, er nå rett. Følgelig, hvis vi skal benytte det jødisk-kristne åpenbaringsparadigmet, hva om Obama ikke var Messias, men Antikrist? Da faller ting på plass.»

Noe av det jeg synes er særlig fiffig gjort i denne boken, er hvordan Eggen blander de ulike stemmene. Vi får biter fra foredrag, dagboknotater, romanutkast osv. Dette skaper er spennende variasjon i språk og form – og er også med på å gi flere innfallsvinkler til endetidsdogmet; men vi kan vel konkludere med at alle er mer eller mindre hjernevasket.

«Jeg visste godt hva som skulle skje. For en måned siden, da jeg holdt på å hoppe av Folkvang, den praktfulle dagen da Tina kom å hentet meg, da hun satt og gråt (jeg gråt også, men gledes tårer!) ved bordet på harry kafeen i Fredrikstad, hadde jeg en lang prat med Biv etterpå. Han la fram alt, og jo mer jeg hørte desto mer satt jeg bare &smilte. Jeg skal bli mamma igjen! Jeg skal få en liten gutt eller ei lita jente, og han eller hun vil bli født like før eller like etter vintersolverv, eller jul som vi vanligvis kaller det! Ingen ting kunne gjøre meg lykkligere enn det. Det som ble delt ut nå, og som alle var helt på styr over, var lister over hvem som skulle lage barn med hvem. Vi var 18 kvinner som var utpekt til denne festen, det høyeste anntall i Folkvangs historie. 18 kvinner skulle bli mammaer samtidig! En hær av trillepiker neste vinter & vår. Hvilken lykke det kom til og bli.»

Det kan nærmest være skremmende å lese denne boken. Selv er jeg ingen religiøsfantast eller venter på slutten som (angivelig) er meget nær. Allikevel er noen av punktene de trekker frem som eksempler på hvordan vi kan se vi er nær undergangen, harde fakta. Klimaet er på ville veier, og det blir ikke gjort noe med det; økonomien og politikken, som sørger for at vi kan leve i et sivilisert, velfungerende (nåja!) samfunn, vakler brutalt. Finnes det håp?

One Comment Add yours

  1. Jeg har også lest Jern og jeg likte den ganske godt. Det som var noe negativt for min del var at klippene fra forelesningene var litt vel langdryg. Litt skremmende er det jo selv om heller ikke jeg tror på denne typen spådommer, men du peker på mange viktige faktorer som er med på å gjøre det litt ekstra virkelig.

    Politikere snakker om klimaet får å så sette seg på flyet inn til Sydpolen..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s