Blomstenes hemmelige språk

Bugnende blomster smitter over på språket og bokens essens. Det føles godt, men litt for enkelt kanskje? Jeg har lest Blomstenes hemmelige språk.

Amerikanske Vanessa Diffenbaugh har slått gjennom verden rundt med sin Blomstenes hemmelige språk. Større debutsuksess er definitivt en sjeldenhet. Her i Norge kommer boken snart ut på Aschehoug, og eksemplaret jeg har er fra forlaget.

I Blomstenes hemmelige språk møter vi Victoria. Hun har hatt en turbulent oppvekst med den ene fosterfamilien etter den andre – og i boken veksles det mellom hennes siste opphold i en fosterfamilie, og når hun er blitt 18år, ute av barnevernet og må stå på egne ben. Det byr på, som man sikkert forstår, mange ulike utfordringer.

Historien som fortelles er ikke enestående, men Diffenbaugh har åpenbart gjort noen originale grep. Fortellingen om det hemmelige språket blomstene har er med på å krydre fortellingen, og pynter opp teksten med meget visuelle beskrivelser av bugnende blomster i alle tenkelige farger og betydninger.

Jeg merker selv jeg blir litt påvirket av den positive og litt overveldende essensen jeg synes boken er gjennomsyret av. Det er en fin bok, og man koser seg med den; definitivt. Jeg kan forstå hvordan dette er en bestselger. Men, det er en lettvekter, og en bok for de som vil ha en fin historie og hygge seg med – uten motstand. Javisst har Victoria hatt en vond oppvekst, men det er en positiv utvikling og gode følelser denne boken vekker. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting, for all del, det er mange som ønsker nettopp det fra bøker – men det blir allikevel noe som ikke blir sittende så alt for lenge i min hukommelse.

Blomsterspråket, som stammer fra Victoria-tiden, er definitivt det som skiller dette fra å bli en intetsigende bok og løfter den frem og jeg blir litt nysgjerrig på hvilke blomster jeg bør kjøpe til leiligheten når jeg kommer tilbake til Bergen. Og ja, bakerst finner jeg det jeg trenger; «Victorias blomsterleksikon», den skulle nesten vært utstyrt med bilder i tillegg – men Diffenbaughs språk gjør blomstene rettferdig, i alle fall nesten.

One Comment Add yours

  1. Nina sier:

    Flott omtale:) Hørt mye bra om denne boka.=) Er satt opp på min ønskeliste for i år:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s