År i rødt støv

Lett og fortrolig er jeg blitt dratt i denne samlingen av fortellinger fra den kinesiske byen Shanghai ved hjelp av humor og folkelighet. Jeg har lest År i rødt støv. 

Qiu Xiaolong er en forfatter vokst opp i Shanghai, men bodd i USA siden 1989 – typisk for de kinesiske forfatterne vi hører fra her i Vesten. Boken År i rødt støv kom ut i 2011 og eksemplaret jeg har lest kommer fra forlaget som har gitt ut boken her til lands; Forlaget Press.

I År i rødt støv plasseres vi midt i en travel gate i Shanghai. Historien trekker seg ra 1949 og frem til 2005. Hvert kapittel innledes med et avisoppslag som oppsummerer det omtalte året, og man får sånn sett også litt av Kinas historie med på kjøpet. De ulike historiene griper over i hverandre og forteller om gammel og ung, fattig og rik.

Personlig synes jeg alltid det er veldig morsomt å lese bøker fra andre kanter av verden enn vår egen. Historiene som fortelles i År i rødt støv virker som er fra flere århundre tilbake på visse ting, men man vet jo at de faktisk holdt på på dette viset inntil kort tid siden. Eksotisk.

Fortellingene fortelles som små noveller, men noen av de omtaler folk eller hendelser fra andre fortellinger. Jeg synes det derfor det til tider blir litt vanskelig å huske hva som skjedde i begynnelsen av boken (slik jeg alltid sliter med novellesamlinger), men historiene er morsomme og forteller noe om livet fra et eller annet perspektiv. I bokens åpningsfortelling fortelles det om Rødt støv gaten generelt:

«Når du kommer klissvåt hjem en regnfull kveld, trenger du ikke å være redd for å bli forkjølet: På din nabo onkel Zhaos komfyr brygges det en kjele ingefærte til deg, og eldste søster Wu putter en skje brunt sukker i den dampende varme drikken. Du kommer heller ikke til å synes at det er kjedelig å gni klærne dine på et vaskebrett på gårdsplassen, der bestemor Liu eller tante Chen holder deg oppdatert om alt det siste som har skjedd i gaten. Det blir sagt at Shanghai-boere er født fiskere og triksere. Det er ikke sant, men det er kanskje noe i det som kommer av at folk i Shanghai alltid har levd i et slags miniatyrsamfunn og hele tiden må håndtere forhold mellom nære naboer.»

Stilen i det første kapittelet minnet meg først om åpningen av The reluctant fundamentalist, den direkte henvendelsen til «deg» drar leseren inn fra første side. Dette grepet løsnes i det andre fortellingene, men hele tiden fortelles det på en enkel, folkelig men intim måte som får en til å føle seg nær og som en bekjent. Både fortellerne og fortellingene som blir fortalt virker troverdige, og jeg sitter igjen med følelsen av å ha fått et reelt innblikk i den kinesiske mentaliteten. Boken er morsom og lett leselig og kan være en fin vei inn til de fjerne, asiatiske samfunnene og fortellingene.

4 kommentarer Legg til din

  1. Clementine sier:

    Fin omtale! Høres ut som en flott bok, og en som sikkert også egner seg som gave, for det høres ut som om den har ganske bred appell? 🙂

  2. Clementine sier:

    Glemte å si hvor godt jeg liker utseende på bloggen din, den er ren og veldig estetisk!

  3. Isabella sier:

    Fin bokomtale! Ble nyskjerrig på boken:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s