Århundrets kjærlighetssaga

Skarpt observert men skjørt formidlet i Märta Tikkanens udødliggjorte skildring av kjærlighetens beste og verste sider. Jeg har lest Århundrets kjærlighetssaga.

Finlandssvenske Märta Tikkanen har vært en av de sterkeste kvinnestemmene innen nordisk litteratur siden 70-tallet. Hun vekte stor oppsikt med sin Menn kan ikke voldtas da den kom ut i 1977 og hun ble kjent særlig utenfor sitt eget lands grenser. To år senere kom hun ut med diktromanen eller romandiktet Århundrets kjærlighetssaga som beskriver kjærlighet, angst, alkoholisme og vold i hennes ekteskap med den kjente forfatteren Henrik Tikkanen. Eksemplaret jeg har lest er fra biblioteket.

Århundrets kjærlighetssaga er altså et langt dikt. Det er skremmende vakkert og finspisset så til de grader. Hun er uredd og beskriver både gode og onde følelser utilslørt. Det er sjeldent man leser noe så ærlig.

«En skulle selvsagt
hverken tro eller håpe
men bare elske
og være like
overrasket
og takknemlig
hver edru kveld
etter hver edru dag

Sånn er det bare ikke
det er slett ikke sånn»

Som sagt er det utrolig vakkert og sterkt, men allikevel har jeg litt problemer med å lese det. Dikt er min svakeste side når det kommer til lesing, det er så altfor flyktig. Jeg liker det og synes det er velformulert og sterkt der og da – men jeg klarer ikke å huske det. Det leses, og glemmes. Men, jeg skal i alle fall forsøke å huske hvor vakkert og sårt dette var, og så kanskje lese den igjen med jevne mellomrom; det kan ikke skade.

Som sagt har Märta Tikkanen etablert seg som en meget sterk kvinne innen litteraturen, og hun er blant en av de ti kvinnelige forfatterne Birgitte Huitfeldt Midttun har intervjuet i sin bok Vi er tiden. I anledning at jeg nå har lest Århundrets kjærlighetssaga (og står på venteliste hos biblioteket for å lese gjennombruddsboken hennes også) har jeg selvfølgelig også lest intervjuet i Midttun sin bok. Men aller mest gleder jeg meg til selv å få oppleve Tikkanen i levende livet da hun kommer til Bergen allerede om én uke. Tikkanen har mange meninger om så mangt og er en bevist dame. På Midttuns spørsmål om hennes stilling som et symbol for kvinnefrigjøringen svarer hun som følger: «Ja, men først var man rasende for at jeg så åpent og ærlig hadde skildret alkoholisme, drikkingens baksider, luktene, det ekle, elendigheten, men også det skapende.» Det fortsetter: «Hvorfor skrev du om dette? For å overleve. Skrev jeg det ikke, ville jeg ikke har overlevd, men jeg ville også ha gått under uten barna og Henrik…»

Tikkanen er en fantastisk kvinne som formidler sine sterke skildringer av alle sidene ved menneskelivet i sin litteratur. For dere som ikke får sett henne her i byen, vil jeg anbefale å se Bokprogrammets intervju med henne. Men først, finn frem bøkene og la deg fange i Tikkanens sylskarpe og såre observasjoner.

3 Comments Add yours

  1. astridterese sier:

    Jeg lurer på hvordan jeg ville lest/reagert på en diktroman. Det har jeg ikke prøvd. Jeg er veldig glad i dikt (noe som viser igjen på bloggen min), men en hel roman?
    Du skriver at du ikke klarer huske dikt og jeg er ganske lik deg der. Noe husker jeg selvfølgelig, men jeg er enig i at det er flyktig.

  2. Tone sier:

    Denne har jeg lyst til å lese en gang. I fjor var jeg på en bibliotek-aften her i byen som hadde kjærlighet/kjærlighetsromaner som tema, og da fortalte Märta Tikkanen om sitt forfatterskap og liv. Århundrets kjærlighetssaga ble naturlig nok nevnt, og jeg fikk veldig lyst til å lese den. Det har jeg ikke fått tid til ennå, men en dag… 🙂
    Ellers enig i hva du skriver, og dikt er ikke min sterke side heller dessverre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s