Menn kan ikke voldtas

Vi er likestilte i dag, er vi ikke? Det er kanskje ikke lenger ikke mulig å voldta menn, men allikevel finner vi en kvinnelig slagkraft i denne romanen fra 70-tallet som inspirerer og provoserer. Jeg har lest Menn kan ikke voldtas.

Märta Tikkanen provoserer og tar et oppgjør med det mannsdominerte samfunnet i sin bok Menn kan ikke voldtas som kom ut for første gang i 1975. To år senere kom den ut her til lands. Eksemplaret jeg har lest er lånt på biblioteket.

Menn kan ikke voldtas møter vi Tova Randers. Hun blir voldtatt på sin 40 års dag, og ransaker seg selv for å finne en måte å hevne seg på.

«Kort sagt, hva ville en mann gjøre hvis han ble krenket og ydmyket?
Ta saken i sine egne hender. Hevne seg. Slåss. Kanskje tape, kanskje gå under på det, kanskje drepe både fienden og uskyldige sivilister og seg selv. Men slåss!
Tova Randers erklærer krig mot en mann som bor i Stenhuggargatan 5b, femte etasje til høyre. I morgen skal hun få greie på hva han heter.
Og så skal hun legge opp en strategi.»

Det er ikke vanskelig å se at dette er en bok som provoserer. Tikkanen legger sitt hode laglig til hugg i et mannsdominert samfunn på 70-tallet. Hun er definitivt med på å starte opprør i sitt hjemland på denne tiden, men det tar flere år før hun slår gjennom der. Først vekker hun oppsikt i f.eks. Sverige og Norge med denne provoserende og oppsiktsvekkende romanen.

«Hvis en kvinne voldtas en mann, hvilke rettslige forføyninger må hun da regne med?
Det blir stille en stund. Så sier sakføreren:
– Jeg skjønner ikke hva fru Randers sikter til. Ifølge straffelovens kap. 20 paragraf 1 kan en kvinne ikke anklages for voldtekt. Det kan bare menn. Menn kan straffes, men de kan ikke voldtas.
– Det er klar de kan voldtas, sier Tova. Hvis man tvinger dem. Slik som de tvinger kvinner.
Sakføreren kremter.
– En mann er ikke, ja han er ikke skapt slik at han kan bli voldtatt fru Randers, sier han. Det går simpelthen ikke an. Det er umulig. Og hvordan skulle forbrytelsen dessuten kunne bevises? Og under hvilke omstendigheter er det overhodet tenkelig å voldta en mann? Nei, det har loven aldri regnet med.»

Det er fortsatt masser av slagkraft i Tikkanens roman. Jeg liker handlekraften, og lysten til opprør. Det er en feministroman, som man på sett og hvis kan håpe har gått ut på dato, men det er fortsatt noe man kan hente frem fra den. Også språket kan jeg like godt – og jeg skal definitivt lese mer av Tikkanens faste hånd.

Pst! På onsdag kan man møte Märta Tikkanen på Studia her i Bergen. Kom, kom!

 

 

5 Comments Add yours

  1. mormor sier:

    Så evig lenge siden jeg leste Tikkanen. Rart, hun er jo fortsatt aktuell.
    Takk for en flott påminnelse.

    1. Ane Nordskar sier:

      En mormor til, slutter seg til ovennevnte.

  2. Lv sier:

    Gled deg! Jeg hørte Märtha Tikkanen på 70-tallet. Hun hadde en helt spesiell aura rundt seg – et flott menneske. Og en god forteller.

  3. astridterese sier:

    Det var lenge siden jeg leste Tikkanen jeg og. Men omtalen din fristet til å ta boken frem igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s